Edward Snowden kaller det «patterns of life». Big Tech samler systematisk inn informasjon om våre liv og det er ikke «meninger» de er opptatt av, men de mest trivielle ting. Du er en vandrende innsamlingsstasjon for Big Tech. Telefonen du har med deg over alt sender konstant ut såkalte «ping», både til basestasjoner, men også fra appene du bruker, wifi du er innom. Dette havet av informasjon er det mange som er interessert i.

Apple, Google, Amazon, Facebook selger disse «pings» kommersielt til alle mulige formål. Det er ikke så mange år siden smarttelefonene og ping kom. Det er denne teknologien som gjorde det mulig for Catherine Engelbrecht og Gregg Phillips å kartlegge bevegelsene til de som dro rundt i amerikanske storbyer og leverte falske stemmer for Demokratene i 2020 og som ble til Dinesh d’Souzas film 2000 Mules.

De visste hva geolokalisering er og hvordan det kan brukes. Engelbrecht og Phillips kjøpte milliarder av pings og kunne rekonstruere bevegelsene til stemmepostbudene, kalt mules, i et nærmere bestemt tidsvindu rundt valget. De hadde den tekniske kompetansen. Det er det ikke mange som har utenfor institusjoner som ikke liker å snakke høyt om hva de gjør.

Tidligere justisminister Bill Barr latterliggjorde filmen. Dinesh tror han ikke en gang har sett den. Barr trengte ikke det for å vite at dette er the real thing. Han visste godt hva man er i stand til med dagens teknologi. Han har jobbet for CIA og har vært i styret for en av de store teleleverandørene.

Men representanter for Corporate America, Big Tech og Deep State liker ikke at borgerne kan se dem i kortene.

De vil at vi skal forbli passive forbrukere.

Når vi laster ned en ny app spør den om du vil tillate geolokalisering, da løper tjenesten glattere. Liksom. Men enten du bare  tillater det mens den er i bruk, eller du lar den stå på, så samler tjenesteyteren informasjon om deg og det du foretar deg.

Det er svært lav bevissthet om dette hos forbrukerne og myndighetene gjør heller ikke noe særlig for at borgerne skal bli seg bevisst at det er informasjon om dem selv som blir samlet og solgt.

Vi lever som borgere i en tilstand av konstant invasjon.

Nå har den norske stat kastet seg på. Nyheten om at SSB pålegger kjedene og Nets å levere alle kvitteringsdata til dem er et viktig signal.

SSB har nemlig pålagt dagligvarekjedene NorgesGruppen, Coop, Bunnpris og Rema 1000 å dele alle sine kvitteringsdata med statistikkbyrået. Nets, selskapet som behandler åtte av ti betalinger i butikk, har også blitt pålagt å dele detaljert informasjon om alle transaksjoner.

– En kobling mellom betalingstransaksjon gjort med debetkort og dagligvarekvittering gjør SSB i stand til å koble betalingstransaksjon og kvittering for i overkant av 70 prosent av dagligvarekjøpene, skriver statistikkbyrået i en kost-nyttevurdering.

En våken journalist i nrkbeta.no så hvor stort dette er:

Innhenting av dataene vil signalisere starten på en ny epoke for statistikkbyrået – å høste data fra kommersielle aktører slik som de har gjort med offentlige registre.

Dette markerer skifte fra staten som en aktør som får muligheter den aldri har hatt. Nå har den bestemt seg for å bruke mulighetene. De har sett hva Big Tech har gjort og vet at de har rettigheter som overgår Big Techs. Ved å koble alle offentlige registre blir staten en maktfaktor. Ved å pålegge kommersielle aktører å levere alle kvitteringsdata har den metadata i et omfang som gjør den til en maktfaktor på linje med Big Tech. Dette vil være en makt som er unndratt demokratisk kontroll. Politikerne snakker ikke høyt om samordning og samkjøring av offentlige registre. Det er først når du ser dem i fugleperspektiv at du forstår hva som foregår.

Document ønsker å komme i kontakt med folk som kjenner systemene og kan opplyse folk om hva som foregår. Uten kunnskaper er vi viljeløse korker på et stort hav. Skriv til hans.rustad@protonmail.com.

Flere NRK har snakket med innen finansbransjen og detaljhandel opplever at SSBs ønske om økt datafangst reiser en rekke vanskelige spørsmål.

Det vil vi tro. Folk på innsiden forstår godt hva så omfangsrik innhenting kan brukes til.

Dette er ikke et prosjekt fra statsvitenskap eller sosiologi på SV-faktultetet i Oslo. Det kan skalere fra enkeltperson til gruppenivå. Fra mikro til makro på noen sekunder med de som har de rette nøklene.

– Når kjøpene er koblet til person/husholdning vil det i forbruksstatistikken og kostholdsstatistikken være mulig å analysere sosioøkonomiske og regionale forskjeller i forbruket, og knytte det til variabler som inntekt, utdanning og bosted, står det i SSBs kost-nyttevurdering.

Grensen mellom sivil og sikkerhetspolitisk bruk er flytende når metadata blir et våpen. Når SSBs IT-sjef samtidig sier at dataene skal lagres til evig tid, burde varsellampene lyse.

SSB opplyser at det er snakk om å innhente 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder transaksjoner årlig. Dataene skal «i utgangspunktet» ikke slettes, får NRK opplyst.

– Generelt er vi opptatt av at statistikkene skal være etterprøvbare med den informasjonen vi mottar i original form med tidspunkt og alt. Det er en viktig del av statistikkens dokumentasjon, sier IT-direktør Christian Thindberg i SSB.

Dataene skal være «etterprøvbare». Et morsomt uttrykk all den tid det er snakk om et menneskes elektroniske avtrykk. Er det tilfeldig at de samme styrerne ønsker å kontrollere våre karbonavtrykk? Det er samme tenkning: For å kunne kontrollere oss må de vite alt om våre «avtrykk».

Dette er «Kina» på norsk.

Det markerer overgangen fra staten som opprettholder av en velferdsstat til en pyramidal stat. Det er maktkonsentrasjon uten at det innføres maktbegrensninger som forteller deg hvor dette bærer hen. Hvis man ønsket å holde dette under demokratisk kontroll ville det vært ett av de store temaene i det politiske ordskiftet.

Statistikkbyrået var etter andre verdenskrig sentrale i å etablere Folkeregisteret, noe som førte til at alle fikk et unikt personnummer.

På 60-tallet begynte SSB å innhente data fra offentlige registre. Nå deler en rekke offentlige aktører – NAV, Skatteetaten, Kriminalomsorgen, og skoleverket – detaljert informasjon om oss.

Det er prisverdig at et selskap som Nets reagerer:

Nets stiller seg bak uttalelsen til Finans Norge, og oppgir at de til SSB tidligere har uttrykt «bekymring rundt innsamling og sammenstilling av data som kan være problematisk og inngripende for den enkelte borger».

Dette blir en helt annen stat. Fra Nanny State, som tar vare på deg fra vugge til grav, til en allvitende, allmektig stat som ikke har noen som ser den i kortene eller noen over seg.

Vi er allerede kommet langt på denne veien.

Du bør vurdere å støtte Document.