Et stadig mer aggressivt Russland bekymrer de nordiske landene, som knytter sine militære styrker tettere sammen. – Vi har behov for å markere at vi følger med, sier Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Statsråden var mandag i møte med sin svenske og danske kollega i Malmö for å diskutere tettere forsvarssamarbeid.
– Der fikk vi en orientering om den strategiske betydningen av Øresund-området og Østersjøen, og betydningen av å ha kontroll i dette området i en krise og krigssituasjon. Det er klart at når vi får et samlet Norden i Nato, så blir utviklingen i Østersjøen ytterligere viktige for Norge, sier Gram til NTB.
Kontakten mellom Norge, Sverige og Danmark er kraftig forsterket som følge av den siste utviklingen i Europa.
– Møtet var en anledning til å vise samhold og støtte hverandre og utvikle samarbeidet. Blant annet har Norge tatt initiativ til å utvikle militærøvelsen Cold Response, som vi arrangerer annethvert år, til å bli Nordic Response. Det vil si at denne i større grad vil bli en felles, nordisk øvelse, sier Gram.
Forsvarsministeren nevner også flere andre overensstemmelser fra møtet:
* Samarbeidsavtalen NORDEFCO (Nordisk Forsvarssamarbeid) skal gjennomgås og tilpasses en ny tid med et samlet Norden. Også Island og Finland er med i dette samarbeidet.
* Den trilaterale avtalen om operasjonssamarbeid som ble inngått mellom Norge, Sverige og Danmark i fjor, skal oppdateres så den passer inn i et felles Nato-planverk når Sverige blir et fullverdig medlem av organisasjonen.
Den nye avtalen åpner også for muligheten til å bruke hverandres militære infrastruktur og luftrom, med mål om å få bedre kontroll over regionen, forteller Danmarks forsvarsminister Morten Bødskov til nyhetsbyrået Ritzau.
Russiske marine- og luftfartøy oppfører seg stadig mer aggressivt i Østersjøen, og både Nato-landet Danmark og Sverige, som vil bli medlem av Nato, opplever stadig russiske krenkelser.
– Det er selvsagt helt uakseptabel oppførsel fra russisk side, og det har vi gitt klart uttrykk for, sier Gram.
– Hvordan er dialogen med Russland fra norsk side?
– Siden invasjonen har det vært minimalt med kommunikasjon. Det er hovedsakelig fiskersamarbeidet og beredskap og redningstjenester i nord hvor kommunikasjonslinjene er åpne. Men i det store og hele så er dialogen tatt betydelig ned, sier han.
– Hvor bekymret er du for utviklingen?
– Vi har sett en kraftig endring i retorikk og ulike former for trusler og hybride trusler. Vi er selvfølgelig veldig bekymret for utviklingen, men vi har også et behov for å markere at vi følger med og er i stand til å håndter trusler som oppstår, understreker Gram.
Om noen uker skal landene møtes på ny i Finland, før det blir nye samtaler i Sverige. Torsdag denne uken møtes noen av partene igjen i forbindelse med den internasjonal donorkonferanse for Ukraina i København. Der deltar Gram på vegne av Norge.
– Hva blir Norges bidrag der? Kommer vi til å gi ytterligere militær hjelp til Ukraina?
– Vi har hele veien sagt at vi vurdere nye donasjoner og støtte til Ukraina, men har hatt som praksis å ikke kommentere dette underveis i prosessen. Jeg har ikke noe nytt å komme med før konferansen, men det er helt avgjørende at Ukraina har videre støtte i sin kamp og Norge skal selvfølgelig bidra med det.
Les også:
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
