Statsminister Magdalena Andersson sier hun også er imot områder der flertallet av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. Hun gir derfor sin støtte til integreringsminister Anders Ygemans kritiserte forslag forleden, da han sa at ingen områder i Sverige skal ha mer enn 50 prosent innbyggere med «utenom-nordisk opprinnelse». Ifølge statsministeren kan en slik maksgrense «bidra til å redusere segregeringen».

– Det är inget konstigt alls att vi vill ha blandade områden. Det skulle kunna bidra till att minska segregationen. Och att alla som bor i Sverige också känner att man är en del av Sverige, ser sina föräldrar gå till jobbet. Det är på så sätt som vi också kan göra att ungdomar inte dras in i kriminalitet, sier Magdalena Andersson til Aftonbladet.

Statsministeren mener nå at man «selvfølgelig kan diskutere» om det trengs flere regler for å sikre at flertallet av innbyggerne i et geografisk område har nordisk opprinnelse. Ja, det kan selvfølgelig diskuteres. Som borger, skattebetaler og som en av personene som regjeringens raseprofiler garantert vil klassifisere som «etnisk svensk», vil jeg gjerne starte den diskusjonen ved å stille noen forsiktige og ærlige spørsmål. Her kommer de:

Jeg lytter med økende fascinasjon til deres forslag om at maksimalt halvparten av beboerne i et område skal ha «utenom-nordisk bakgrunn». La oss legge til side utsagnene om rasisme, raseregistrering og brun fortid (S var tross alt forbilder for NSDAP gjennom Rasbiologiska institutet i Uppsala, så ni vet hva ni driver med) og SNU siden. Nye tider krever nye tiltak.

Men hvorfor er etnisitet og opphav plutselig viktig? Inntil for noen måneder siden var det rasistisk å spørre noen hvor de kom fra. I tillegg har vi blitt fortalt i flere tiår at man verken må kreve assimilering eller integrering. Alle skal få leve som de vil i det flerkulturelle paradiset og over tid blir alle som «oss», så hva er det egentlig som ikke fungerer? Og «svensker» forresten – det var jo alle som kjørte T-banen i Stockholm? Beklager hvis det er mange spørsmål, men det er litt forvirrende å plutselig dømme folk etter deres etnisitet.

Forklar så på hvilken måte dere nå knytter kriminalitet til etnisitet? Det er nemlig det man holder på med, når man tror at kriminaliteten i et område går ned dersom andelen med «utenom-nordisk opprinnelse» går ned. Hvordan mener dere at antallet som «ser foreldrene gå på jobb» øker dersom antallet etniske svensker øker? Vi har blitt fortalt at ingeniører, leger og lærere kommer i flyktningstrømmene? At Sverige ville bli forarmet uten høy innvandring og at det er en høyreekstrem myte at innvandrere kan forsørge seg på stønad. Når fant dere ut at etnisitet er knyttet til arbeidsvilje – og ut fra hvilke fakta?

Det dere altså implisitt sier er at det aldri utelukkende handlet om sosioøkonomiske faktorer, den inngrodde strukturelle rasismen eller mangelen på fritidstilbud – men faktisk om opprinnelse og kultur? Når skjønte dere det, og hvorfor har dere tiet om det til noen uker før valget? Jeg tror både deres lojale velgere og resten av oss gjerne vil vite det. Og når kommer unnskyldningen til oss som har hevdet dette i flere tiår? Dere har hengt oss ut som fremmedfiendtlige rasist-fascist-nazist-islamofober i over ti år nå, vi har mistet jobbene våre, familiene og ryktet vårt. Noen av oss har tatt sitt liv. Vi som har overlevd venter (men holder ikke pusten i mellomtiden).

Dessuten: Hvordan så dere egentlig for dere at denne befolkningsbevegelsen skulle foregå, rent praktisk? Ønsker dere å fastslå vårt opphav gjennom spørreskjemaer, en okulær undersøkelse (kanskje supplert med kraniometri?) eller blir det obligatorisk DNA-testing? Hvor mange generasjoner tilbake skal vi telle?

Hvordan skal dere summere prosenten? I store deler av Sverige er andelen med «utenom-nordisk bakgrunn» allerede godt over de 50 prosentene dere angir som maksnivå. Hvilke tiltak går dere inn for, for eksempel for å erstatte halvparten av beboerne i Rinkeby, Rosengård og Angered med etniske/ariske svensker? Og hvor skal dere finne disse – hvis det i det hele tatt er nok av oss?

Folk bør blande seg for integreringens skyld, sier dere. Hva gjør dere hvis folk verken vil flytte eller integrere seg? Faktum er at de ikke vil. Folk bor der de gjør, hovedsakelig fordi de har valgt det. «Krake søker make», «like barn leker best» og alt det der, vet dere. Derfor innførte deres borgerlige kollegaer i 1994 Ebo, Lov om egen bolig, som gjorde det mulig for asylsøkere å bosette seg der de ville og fortsatt beholde alle bidragene deres. Den nåværende regjeringen gjorde (små) endringer først i 2020, da kommunene som var populære blant «utenom-nordiske», i mange år hadde signalisert at de gikk under økonomisk.

Men hva gjør dere da? Når grupper av mennesker ønsker å fortsette å leve med dem de føler fellesskap med, for å opprettholde kulturene og levemåtene dere endelig erkjenner eksisterer? Skal folk tvangsflyttes og boliger tvangsskiftes? «En nedarvet dalagård i Leksand mot en nedkjørt «trea» i Alby? En nyoppusset villa på Ekerö kontra en kakerlakkberiket firer i Gottsunda? Et rekkehus med utsikt over sjøen i Nacka versus et shabby chick 60-talls gjemmested i Hammarkullen?» Er det svenske pensjonister som får se villaen sin overlevert til somaliske familier med åtte barn? Eller retter dere dere mot svenske barnefamilier? De svenske barna må jo fortsatt busses rundt for å løse integreringsproblemene dere har skapt.

«Nei, det skal ikke være sånn!» kan dere si, og anklage meg for å være en dere-vet-hva. Greit. Jeg tror dere. Men fortell meg gjerne hvordan det faktisk vil skje, da. Jeg er oppriktig nysgjerrig. Antar at jeg ikke er den eneste som er det.

La meg avslutte med et upretensiøst forslag. Nå er jeg bare en enkel, skattebetalende plebeier, men mitt forslag er at alle medlemmer av regjeringen, pluss alle parlamentsmedlemmer fra Vänstern, Miljøpartiet, Centern, Liberalerna, Kristdemokraterna og Moderaterna melder seg på som frivillige. Da kommer vi et stykke på vei, uansett. For dere er seriøse, ikke sant? Dere mener vel at forslagene deres er positive for innbyggerne?

Kom igjen nå! You talk the talk, but do you walk the walk?