I 1789 skrev Benjamin Franklin i et brev til Jean-Baptiste Le Roy, en fransk fysiker, at USAs nye Grunnlov er nå etablert, og den lover varighet. Men Franklin la til at i denne verden kan ingenting sies å være sikkert, bortsett fra døden og skatter. Frasen har ofte blitt brukt i USA gjennom årene, og jeg tør å påstå at like sikker som døden og skatter er norsk medias USA-dekning. Og det er åpenbart at det ikke sitter gravende journalister bak tastaturet, men venstrevridde aktivister som formidler halvsannheter, lyver ved å utelate informasjon, og propaganda til sine lesere.

Det vi først og fremst kan være sikker på når det gjelder dekningen av USAs politikk er at Demokratene alltid vil bli stilt i et godt lys, og republikanerne nesten uten unntak fremstilt i et dårlig lys. Det er sjelden de fraviker good democrat, bad republican retorikken, men forleden hadde NRK en glødende reportasje om Liz Cheney og pappaen (les: warmonger), og de forteller sine lesere at nå ser mange amerikanere på henne som en politiker som faktisk kan redde det skakkjørte demokratiet i USA.  Og never before seen i statskanalen: overskrift som «en modig og anstendig kvinne» om en erkekonservativ republikaner som er mot abort. Å legge seg ut med Trump gir deg stjernestatus i norske medier selv om du er en svært konservativ politiker.

Og pappaen hennes er ingen hvem som helst skriver NRK. Pappa? Ærlig talt NRK. Dick Cheney (80) er på mange måter Wyomings store, politiske sønn. Han vokste opp i byen Casper to timer nord for Cheyenne. Han elsket jakt og fiske og hadde gjerne stekt kanin i matboksen, forteller de som kjenner ham. Ain’t that special. En kontroversiell visepresident og krigshisser som da han forlot vervet, hadde en oppslutning på svimlende 13 prosent, har nå i NRKs øyne blitt Wyomings store, politiske sønn og en stolt pappa av RINO Liz. (Republican In Name Only).

Det kan hende hans forkjærlighet for jakt, fiske og stekt kanin tok slutt i 2006 da han skjøt Harry Whittington med en hagle på fuglejakt i Riviera, Texas. Men det får du ikke vite av NRK. Det ble erklært en ulykke men mange spørsmål har blitt reist angående skytingen, og rekapitulering av hendelsen så ut til å vise at avstanden var mye mindre enn de 27 meter, som var påstått. Tidspunktet for skytingen ble estimert av Cheney og jaktlaget til å være mellom 17.30. og 18.00 mens Secret Service skal ha sagt at de varslet lensmannen omtrent 1 time etter skytingen, rundt 16:40, 50-80 minutter før jaktlaget oppga. En topprepublikaner sa til Time den gangen: «Dette er enten en dekkhistorie eller en inkompetansehistorie.»

Men skyteepisoden er ingenting i forhold til Dick Cheneys destruktive ettermæle. Og likevel presterer NRK å stille han i et godt lys fordi han er faren til Liz Cheney som leder kampen mot Trump i det som USA-korrespondenten kaller den mest spektakulære rekken av kongresshøringer USA har sett siden Watergate-prosessen mot Nixon på 1970-tallet.

I åtte år var Cheney en av USAs mektigste menn får vi vite. Under ettårs-jubileet for stormingen 6. januar i år, var Liz og faren de eneste republikanerne til stede i salen. Cheney uttalte at partifellene burde skamme seg, og var skuffet over at vi ikke har bedre lederskap i partiet som kan gjenreise grunnloven. I NRKs bildeserie fra Dick Cheneys karrierre som visepresident nevnes hans store innflytelse i Det hvite hus og at han var mer enn en visepresident for George W. Bush. Et flott bilde av familien hans er også inkludert og alt er fryd og gammen. How quickly we forget NRK.  USA-korrespondenten var selv Washington korrespondent under de siste fire siste årene da Cheney var visepresident, og også i ettertid da sannheten om at krigen var bygd på en løgn kom ut.

Hvor langt skal norsk media synke i sin uendelig heksejakt mot en amerikansk president?  Selvfølgelig som alle andre presidenter fortjener Trump kritikk, men ikke det som nærmer seg borderline stalking som den venstrevridde pressen har drevet med i over seks år. Og enda mer øredøvende er stillheten om trainwreck Joe Biden i norsk presse. Sjekker du alle artikler i NRK om Joe Biden har ikke statskanalen skrevet om ham siden 15 juli. Og jeg teller ca 70 hovedartikler om ham siden han ble president. Det er litt under 4 artikler i måneden i de 19 lange månedene han har vært president. Og nei!  No news is good news gjelder ikke ikke dette tilfellet.

Hvem er Wyomings store politiker-sønn som savner bedre lederskap i partiet og samtidig fordømmer Trump?

Tror Dick Cheney sine egne løgner? spurte Paul Begala, politisk konsulent for Bill Clinton, i en kommentar i CNN i 2014. Og legger til at «ingen visepresident har gjort mer skade på landet vårt». Han er sjokkert over Dick Cheney og hans nådeløse innsats for å revidere historien. Han vil ikke innrømme noen feil, og villedet, løy og gjorde hva som helst for å trekke Amerika inn i en krig med Irak.

I de første månedene av Bush-Cheney-administrasjonen ble Cheney beordret til å sammenkalle en ekspertgruppe for å bekjempe terrorisme. I stedet ignorerte han problemet, Cheneys terrorgruppe møttes aldri, og advarslene om et forestående terrorangrep ble ignorert. Senere la Cheney skylden på kontraterrorisme tsaren i Det hvite hus, Richard Clarke, som hadde forsøkt å advare alle som ville høre om at et angrep kom til å komme.  «Richard Clarke var leder for antiterrorprogrammet i oppkjøringen til 9/11,» sa Cheney. «He obviously missed it.»

Det var bare begynnelsen og så gjorde og sa Cheney hva som helst for å trekke Amerika inn i en krig med Irak. Begala har gjort et sammendrag fra Vox som har samlet en fordømmende tiltale om Cheneys dype uærlighet om Irak:

«Han sa at den ledende 9/11-kapreren reiste til Praha, og han møtte en høytstående tjenestemann i den irakiske etterretningstjenesten flere måneder før angrepet. Feil, ifølge en rapport fra Senatets etterretningskomité. Han sa at Saddam hadde et etablert forhold til al-Qaida. Feil.  Cheney hevdet at det var ubestridelige bevis for at Saddam hadde rekonstituert sitt atomprogram. Feil. Han sa at Saddam hadde et etablert forhold til al-Qaida, og ga opplæring til al-Qaida-medlemmer i områder med giftstoffer, gasser og konvensjonelle bomber. Feil. Han sa at det var overveldende bevis på bånd mellom al-Qaida og Irak. Feil. Han sa at amerikanere ville bli møtt som befriere og at opprøret var i sin siste fase for ni år siden. Feil og atter feil.»

Og dette gjelder bare Irak, skriver Begala. Cheney, som administrerende direktør i Halliburton, motsatte seg president Clintons sanksjoner mot terrorregimet i Iran, og kalte Clinton-administrasjonen «sanksjons-happy».  Han tok lett på det å gjøre forretninger med terroristene i Teheran – gjennom et utenlandsbasert datterselskap – og forklarte at «den gode Herre så det ikke hensiktsmessig å alltid plassere olje- og gassressurser der det er demokratiske regjeringer».

Begala spør om Cheneys feilsteg var et resultat av forsettlig uærlighet eller inkompetanse. Han tror førstnevnte. Men uansett om han er en løgner eller tosk, er tusenvis døde, Irak en katastrofe og Amerika er svakere og fattigere på grunn av Cheney. Til og med Hillary Clinton innrømmet at hun tok feil da hun stemte for Bush-Cheney-krigen i Irak. Men Cheney har ikke rom for en slik åpenhjertig introspeksjon. Da han fylte 70 år, ble han spurt om hans største anger. Han nevnte ikke døden og ødeleggelsene han brakte til Irak eller at han og andre ignorerte terrortrusselen før 9/11. Han nevnte ikke at han motsatte seg løslatelsen av Nelson Mandela. Heller ikke skyteepisoden. «Bortkastet ungdom» var svaret hans. En referanse på to ord til et par fyllekjøringshendelser for et halvt århundre siden er den største beklagelsen i denne mannens liv. Bortsett fra det ser Cheney på livet sitt som en feilfri, dydig tilværelse, avslutter Begala.

Helt siden Liz Cheney ble the face of  6.januar komiteen har jeg fundert hvordan hun med god samvittighet kan  jobbe for å straffe Trump. «Pappaen» hennes burde uten tvil ha blitt stilt for riksrett, sammen med George Bush og medhjelpere for å ha startet Irak-krigen basert på løgn. Som NRKs overskrift i 2011 «Krigen som ble startet på en løgn», men som 12 år senere ikke har noe problem med å hylle en av mesterhjernene bak løgnene.  Og det må være frekkhetens nådegave at krigshisseren Dick Cheney går ut mot Trump som ble stilt for riksrett to ganger på falsk grunnlag, og ble frifunnet begge ganger.

I min søken etter informasjon fant jeg en 2013-artikkel fra Klassekampen om hva Irak-haukene gjør i dag:

«George W. Bush, Dick Cheney, Donald Rumsfeld, Paul Wolfowitz og Tony Blair var hauker som planla, beordret og utførte krigen. De løy til verden om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. De fabrikkerte bevis for å rettferdiggjøre invasjonen og sto bak tortur i Irak.»

Ståle Eskeland, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, sier det er ingen tvil om at disse menneskene har begått handlinger som er internasjonale forbrytelser. «De burde selvfølgelig ha blitt tiltalt, enten etter amerikansk rett, eller etter folkeretten.»

Mange har jobbet for å stille Irak-krigshaukene til ansvar for sine kriminelle handlinger, skriver Klassekampen. I 2008 forsøkte kongressmedlem Dennis Kucinich å stille president Bush for riksrett for å ha fabrikkert en rettferdiggjørelse av krigen i Irak og for bruk av tortur. Anklagene ble avvist, og krigshisserne ble aldri stilt til ansvar for sine forbrytelser. Jusprofessor Eskeland mener livene Irak-haukene lever i dag tydelig viser at de har stått over loven.

Spørsmålet vi kan stille er om NRK og norsk presse noen gang vil stoppe sin endeløse heksejakt mot President Trump og omtale han, som Cheney, med lovende ord om tyve år. Det er ingen tvil om svaret og jeg vil igjen påstå at like sikkert som døden og skatter er det et rungende Nei!