Afghanske arbeidere laster kull for transport til Kabul i november 2021. Stillbilde: AFP / South China Morning Post / YouTube.

Økningen i energiprisene den senere tiden har skapt mye større aktivitet i Afghanistans kullgruver, og eksporten av kull, fremfor alt til Kina, har økt kraftig fra det sentralasiatiske landet siden Talibans maktovertagelse i fjor.

Kulleksporten gir den fundamentalistiske islamistbevegelsen som styrer Afghanistan, kjærkomne inntekter i en tid med internasjonal isolasjon og sanksjoner, opplyser Financial Times.

Utvinningen og transporten av kull skjer med enkle midler – og barnearbeid:

In the mines below Nahrain in Baghlan province, children as young as eight work as labourers, loading the fossil fuel on to donkeys which carry it to trucks bound for Kabul. They work with no machinery or safety gear.

Kullarbeidere på jobb i en kullgruve i Afghanistan i mai 2022. Stillbilde: Arirang News / YouTube.

En kullarbeider konstaterer at Taliban hadde flaks med timingen, selv om Vesten frøs utviklingshjelpen:

“It was good luck for the Taliban that the price of coal immediately went up after they came,” said Malang, a 60-year-old man helping carry coal to waiting trucks.

Afghanistans nå styrtede regjering hadde tatt fatt på det Financial Times kaller en «grønn overgang», men disse planene er falt i fisk, da Taliban ikke ser ut til å ta noen større notis av vestlig klimapolitikk.

To reboot the economy, the Taliban have aggressively increased coal exports, brushing aside environmental and ethical concerns in a bid to boost, control and tax trade in the commodity

Fra fjellene til Kabul og videre via Pakistan går mye av kullet til Kina. En analytiker estimerer at kulleksporten fra Afghanistan til Pakistan i løpet av det siste året er fordoblet til 4 millioner tonn.

Stillbilde: AFP / South China Morning Post / YouTube.

FN anslår at Afghanistans totale eksport er økt med med 50 prosent, og det står ikke på naturressursene. Det sentralasiatiske fjellandet er rikt på mineralreserver, som har en estimert verdi av tusen milliarder dollar. Disse reservene har lenge interessert kineserne.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!