Parlamentet i New Zealand har stemt for en liberalisering av landets abortlovgivning. Endringene påvirker spesielt den siste delen av svangerskapet, når barnet er levedyktig. Barnet får ingen smertelindring, og det aborterte barnets organer kan deretter høstes for bruk i organdonasjoner eller for forskning. Av parlamentsmedlemmerne stemte 68, inkludert statsminister Jacinda Adern, for lovendringene og 51 mot.
Samtidig viser meningsmålinger at kvinner i New Zealand ikke støtter loven. Bare to prosent av de spurte kvinnene støtter abort frem til fødselen, 93 prosent er mot kjønnselektive aborter og 94 prosent ønsket å opprettholde tidligere lovgivning.
At parlamentet ønsket å utføre liberalisering uten protester fra folket, ble tydeliggjort av det faktum at bare 139 av de mer enn 25.000 personene som sendte inn skriftlige kommentarer til lovforslaget, ble hørt av den ansvarlige komiteen. Til sammenligning kan det nevnes at 1.500 personer fikk kommentere et tidigere lovforslag som gjaldt klimaendringer, selv om det ikke engang var mottatt halvparten så mange skriftlige kommentarer.
Parlamentets avstemning fant sted 18. mars 2020, da media og landet var opptatt av pandemien, men lovgivningsendringene har ikke blitt lagt merke til av internasjonal presse før nå.
Den nye loven betyr at:
Abort vil være mulig til fødselen og av noen grunner.
Kjønnselektive aborter legaliseres.
Leger trenger ikke å være til stede ved aborter.
Barn som er født i live etter en «mislykket» abort, trenger ikke få medisinsk hjelp.
Barn som blir abortert mellom uken 20 og fødselen, trenger ikke få smertelindring under abort.
Det vil ikke være noen juridiske begrensninger på «kontroversielle abortmetoder», for eksempel partial birth abortions (som betyr at barnets hjerne suges ut under fødselen) eller aborter laget ved å abortere fosteret/barnet ved å dele det i livmoren.