Kald og mørk vinter venter: Sverige planlegger å koble fra strømnettet

«Vi har i Sverige billig el, vi har ren el, vi har säker el. Vi har kort sagt den elförsörjning alla andra länder skulle vilja ha. Och vårt huvudsakliga bekymmer är hur vi på kortast möjliga tid ska komma ur denna situation.»

Ovenstående ble sagt av ABBs tidligere administrerende direktør Percy Parnevik, og i dag kan vi slå fast at Sverige er i mål: Strømforsyningen vår har sviktet.

Nedleggelse av pålitelig atomkraft, ukritiske investeringer i det såkalte «grønne skiftet» og tilknytning til internasjonal elektrisitetshandel har vært en katastrofe for Sverige. At landets politikere har gjort sitt beste for å lokke elektrisitetsintensive, internasjonale næringsetableringer til Sverige og bestemt at alle biler skal være elektriske, har neppe gjort saken bedre, og i løpet av de neste fire vintrene forventes Sveriges behov for importert strøm å øke, som følge av økt elektrifisering av samfunnet og industrien. Derfor måtte svenske husholdninger se strømprisene skyte i været i vinter. Familier med begrensede økonomiske ressurser måtte ta opp lån for å betale strømregningene eller rett og slett velge mellom å spise eller å varme seg – og denne vinteren blir det mest sannsynlig like ille eller verre.

Statens myndighet Svenska Kraftnät, som forvalter Sveriges strømnett, varsler nå at husholdninger og bedrifter i Sverige vil få planlagte strømavbrudd i løpet av den kommende høsten og vinteren. Bakgrunnen for det drastiske tiltaket er at hele strømnettet ellers risikerer å kollapse på grunn av «gjentakende kraftmangel», eller med andre ord at det er vindstille og at regjeringen har lagt ned strømproduksjonen som faktisk fungerte.

Svenska Kraftnäts sjefstrateg Niclas Damsgaard avdramatiserer tiltaket ved å sammenligne de manuelle strømbruddene med «et ordinært strømbrudd».

– Man kopplar bort en grupp kunder under en viss tid och sedan får de tillbaka elen. Det som är skillnaden är att vi vid dessa tillfällen skulle ha exceptionellt höga elpriser, sier Damsgaard til SVT.

Frys og kos deg

Som vanlig har svenske medier allerede startet arbeidet med å beskytte de ansvarlige. Nå publiseres det muntre tekster om hvor koselig det skal bli å ta på seg tøfler og strikkegenser og henge ved stearinlysene. Må vi også ha det så varmt i hjemmene våre? Eller ta en dusj? Det er fint å bo litt primitivt i ferien på hytta, så hvorfor ikke forlenge hyggen til også å omfatte den vanlige boligen i vinter?

At det kanskje ikke er så koselig, avsløres av at risikoen for frakobling sies å være størst ved såkalte «høyforbruksrapporter», det vil si tidlig morgen og sene ettermiddager – eller når det er skikkelig kaldt eller når det ikke blåser…

Konkret betyr dette at når vi gjør oss klare til å gå på jobb og skole, eller lage middag, så må vi gjøre det uten strøm. Ingen morgenkaffe, ingen varm mat, ingen TV-titting – og dette under fallende innetemperaturer. Og de elektriske bilene vi alle skulle kjøpe, får vi nå beskjed om ikke å lade…

En tilkobling etter et planlagt avbrudd er heller ikke noe som skjer raskt. Område for område må fases inn og dersom det oppstår problemer kan denne prosessen ta flere timer. En større utkobling påvirker også bedriftenes produksjon og ikke minst alarmsystemene, fordi strømtopper eller strømbrudd forårsaker falske alarmer som må tilbakestilles manuelt. Alarmselskapene vil ha det travelt i timevis samtidig som ingen produksjon kan gjennomføres i bedriftene.

Elektrisitetsmangel et skritt mot utviklingslandstatus

Selvfølgelig kan man argumentere for at flertallet av verdens befolkning lever under lignende forhold og at det er en billig pris for å «redde kloden». Men forutsigbart vil selv den mest herdede miljøverner begynne å banne på innsiden over å være kald, sulten og skitten, og ikke kunne lade el-sykkelen eller bruke vipps.

Men det handler om mye mer enn vår komfort. Mangel på elektrisitet er noe som kjennetegner et utviklingsland, og hvis vi vil vite hvordan samfunnet vil reagere på disse nedstengningene, kan vi se til et annet europeisk land, nemlig Kosovo. Da Kosovo var en del av Jugoslavia, hadde alle fri tilgang til strøm. Etter krigen og Jugoslavias fall var den tiden forbi. Elektrisiteten produsert hovedsakelig av det gigantiske kullkraftverket utenfor Pristina var begrenset, så nå måtte befolkningen i Kosovo (som i andre land) begynne å betale for strømmen. Men elektrisitet viste seg å være en dyr utgift, så kosovanerne prøvde å finne kreative løsninger på problemet ved ganske enkelt å omgå de lovlige (og sikre) elektriske installasjonene og i stedet koble seg direkte til kraftledningene.

Når folk ikke betalte, ble selvfølgelig strømmen enda dyrere og til slutt ble akkurat det Svenska Kraftnät planlegger nå introdusert: periodisk frakobling av områder. Konkret betydde det at strømmen kom og gikk, uten forvarsel. Det første som forsvant var faste rutiner: alt måtte tilpasses tilgangen på strøm. Alle som ville spise tilberedt mat måtte vente til strømmen ble slått på og være rask – var man ikke ferdig når strømmen gikk igjen, var det slutt. Om sommeren ble maten i fryseren skjemt når det var varmt og når vinteren kom ble det kaldt i hjemmene. For å varme seg, startet familier branner i gamle oljefat – også innendørs – og da veden tok slutt, begynte de å brenne det de hadde: Møbler, bøker, alt som kunne settes i brann. Det mest absurde jeg har sett var familien som satte fyr på sin egen inngangsdør.

De som hadde råd, kjøpte derfor sine egne dieseldrevne, elektriske enheter, hvis utslipp forverret luftkvaliteten i byen ytterligere. Andre måtte venne seg til å være kalde, sultne, skitne og syke. Mange bedrifter måtte legge ned fordi de ikke kunne drive virksomheten sin og varene som fortsatt ble produsert ble mye dyrere. Det er et slikt scenario Svenska Kraftnät nå spiller opp til, og spørsmålet er om svenskene i det hele tatt kan forestille seg konsekvensene av å miste strømmen vi og samfunnet vårt tar for gitt?

«Andre strømbrukere» finnes nederst

Ifølge Svenska Kraftnät er det allerede klare planer for hvordan utkobling skal skje. Den såkalte «prioriteringsstigen» har åtte trinn med brukere som på kort sikt har stor betydning for liv og helse på toppen, og der «andre strømbrukere» finnes nederst. En ikke så vill gjetning er at det ikke er de internasjonale selskapenes serverhaller som vil ta støtet, men Sveriges befolkning.

Ifølge oppfordringene fra Svenska Kraftnät, ansvarlige politikere og svenske medier, er det også befolkningen i Sverige som nå må gjøre sitt for å løse situasjonen som har oppstått. Niclas Damsgaard gir følgende tips:

– Som konsument kan man se över vilka möjligheter man har att styra sin förbrukning. Styra bort uppvärmning under de här dyraste timmarna exempelvis. Då kan man både spara pengar och hjälpa till att göra hela kraftsystemet mindre ansträngt med ett litet bidrag för var och en. Om alla gör det kan det påverka.

Så hvis vi frivillig fryser «kan det påvirke» landets strømforsyning, noe nedleggelsen av fire atomkraftverk ikke ble påstått å gjøre? Tro det den som vil.

Svenske husholdninger må nå forberede seg på et vinterhalvår med områder som periodevis ikke skal varmes opp eller ha belysning. Dette gjelder også skoler, eldreboliger, trygghetsalarmer og, ved strømbrudd som varer mer enn noen timer, mobilnett, bredbånd og nødnummer. I tillegg, som påpekt av Johan Westerholms Ledarsidorna: I hvilken grad denne situasjonen vil bli utnyttet av kriminelle eller andre som ønsker å påvirke Sverige og den svenske opinionen, gjenstår å se.

Uansett hvilken holdning vi har til fremtiden som venter oss, vet vi alle én ting: Det trengte ikke å være slik. Sverige har ikke, som Kosovo, vært rammet av krig, og landet vårt trengte ikke å bli et energimessig utviklingsland. Vi er der vi er på grunn av bevisste, politiske beslutninger.

Regionene som er mest utsatt for å bli rammet av strømbrudd er: