Olsok er feiringen av kong Olavs dødsdag 29. juli 1030. Han ble etter sin død ved slaget på Stiklestad gjort til helgen av samtidens katolske kirke.

Når Olav den helliges dødsdag feires snart tusen år senere, er det ikke for å markere helgenkongens død, men fordi han samlet Norge gjennom kristendommen. 

Kong Olav omtales gjerne som «Norges evige konge». Det forteller mye om hans grunnleggende betydning for den historiske utviklingen av landet. Kristning og nasjonsbygging – det er fortellingen om kong Olav i kortversjon. Kongens martyrøks er gjengitt både i riksvåpenet og Den norske kirkes våpenskjold.

Ikke alle verdier kongen sto for vil stå seg i dag, men det er ikke avgjørende. Det helt epokegjørende er ikke hva kong Olav var, men hva han ble gjort til. Det er sannelig ikke lite! Nidaros ble et valfartssted for søkende pilegrimer i hele Europa – på linje med Roma og Santiago de Compostela. I vår tid har pilegrimstrafikken fått ny betydning. Mennesker på leting etter livets mening og holdepunkter har funnet det i Olavs-arven.

Mange har forsøkt å rane til seg fortellingen om Olav den hellige og ta den til inntekt for egne formål. Vidkun Quisling gjorde det i 1944 ved å reise en ni meter høy bauta på Stiklestad til ære for Nasjonal Samling. Noe av det første folk i Verdal gjorde i frigjøringsdagene året etter, var å rive NS-statuen og grave den ned i jorden.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen fastslått at tusenårsjubileet i 2030 for slaget på Stiklestad skal være et nasjonaljubileum og at Stiklestad nasjonale kultursenter skal fungere som et midtpunkt i forberedelser og gjennomføring.

Men ifølge programerklæringen på hjemmesiden for «Norge i tusen år» virker det som om senteret på Stiklestad forsøker seg på å kuppe Olavs-arven til fordel for utenforliggende formål. Fortellingen om helgenkongen forsøkes omgjort til nokså abstrakte og høyst diskutable verdier i vår samtid.

Regjeringen har nok vært klar over risikoen for et slikt ran av verdier og har bestemt at det politiske ansvaret for nasjonaljubileet ikke skal ligge i Kulturdepartementet, men i Barne- og familiedepartementet, som har regjeringsansvar for tros- og livssynssaker. Dermed har Regjeringen fastlagt jubileets ubetingede tilknytning til den kristne kulturarven.

Dette later ikke til å ha gått helt hjem på Stiklestad hvor diffuse begreper som «identitet», «verdier» og «fornyelse» flagges som kjerneverdier. Historien, Olavs-arven og kristentroen – som det hele bør handle om – blir ikke nevnt.

Årets olsokfeiring skjer uten plagsom henvisning til Olav og Olavs-arven. Den norske kirkes preses, Olav Fykse Tveit, holdt prekenen under den NRK radio-overførte olavsmessen i Nidarosdomen søndag. Predikeren snakket mer om seg selv enn om kong Olav og kristendommen. Navnet Kristus ble heller ikke nevnt plagsomt ofte.

I forkant av årets olsok ble det på Stiklestad reist et godt synlig homoseksuelt symbol. Et kristenkors, gjerne i form av Olavskorset, ble derimot ikke satt opp på kongens dødssted. Det forteller mye om hvordan grunnverdier er blitt kuppet.

Vi frykter nasjonaljubileet om åtte år blir som en hvilken som helst festival med betoning av identitetspolitikk og høyst profane stridsspørsmål. Nasjonsbygging og kristendom står i fare for å komme i skyggen sammen med Olavs-arven. Det som samlet Norge til én nasjon, kan bli fortrengt av verdier og saker som splitter.

Tusenårsjubileum uten kong Olav blir som å fortie juleevangeliet på julekvelden.