Hva skal Ola Nordmann leve av når oljealderen er omme?
Spørsmålet stilles i blant – selv om det egentlig er helt overflødig fordi produksjon av olje og gass vil være en norsk hovednæring i all overskuelig fremtid. Verden vil forbli helt avhengig av fossil energi på ubestemt tid og Norge vil være en stabil leverandør. Dette gjelder ikke minst gass for å gjøre Europa mindre avhengig av Russland.
Det virker som naturvern kan bli den nye vekstnæringen. Forutsetningene for å drive naturbasert næring blir stadig mer inngjerdet. Vern mot menneskelig aktivitet utvides. Ofte er det små minoriteters svært sære interesser som vinner frem – til skade for allmennheten.
Et eksempel på Lillehammer illustrerer dette. Ny trasé for E6-kryssingen av Lågen-deltaet vil berøre en landingsplass for fugler. Da er naturvernerne på krigsstien for å ivareta fuglenes interesser. At 4 500 lillehamringer blir kvitt plagsom trafikkstøy, har derimot mindre interesse. Mennesket er annenrangs skapninger. Fugler er tilpasningsdyktige vesener. De finner nye steder å ferdes hvis gamle plasser går tapt.
Måsen er nå så plagsom i Tromsø at deler av sentrum bokstavelig talt skites ned. Men kommune og gårdeiere kan lite gjøre – enkelte arter av måse er fredet. Måsen hekker hvor det er mulig – på tak, vindusutspring og der det er noen kvadratcentimeters reirplass. Folks ferdsel hemmes når de får måseavføring i hodet og på klærne og når fortau og fasader tilskitnes.
Det er ufattelig at plagsomme måser skal være fredet i et bysamfunn. Er virkelig måse en truet art? Er det mangel på måser i Norge?
I Verdal sto entreprenøren klar for å grave ut en stor sentrumstomt for å reise et forretningsbygg, men før han kom i gang, hadde en måsekoloni på forsommeren okkupert området og bygd reir. Da måtte arbeidet vente noen fordyrende uker til eggene var klekt og måseungene flydd vekk. Det er tydeligvis måsemangel også i Trøndelag.
For ti år siden vakte det oppsikt da kommunen måtte stanse bygging av en vei i Fetsund på Romerike. Det var nemlig funnet en uvanlig sopp – fettkjuke – på et halvråttent tre som lå på bakken. Det var uaktuelt å flytte trestokken med soppen på. Sikker skolevei kom i andre rekke.
Stortinget har vedtatt et program for vern av skog. I Hattfjelldal på Helgeland er det nå på tale å verne et stort skogsområde. Det betyr at bygdas hjørnesteinsbedrift med 70 ansatte må hente tømmer lengre unna med både større CO2-utslipp og kostnader. Vern begrunnes med hensynet til insekter. Få nordlendinger vil være enig i at det er insektmangel nordpå. Til tider er det tvert om plagsomt mye – bare spør folk i Finnmark om det er mangel på mygg der!
Skogvern er overflødig. Skogen verner seg selv. Bare se på store, bratte og skogbevokste lier hvor granskog aldri blir avvirket ettersom hogstmaskinene ikke kommer til! Det er alltid produktiv, flatlendt skog som vernes. Sjeldne innsekter trives åpenbart ikke i bratt terreng.
Ny og ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen vil trolig gå gjennom Reksteren i Tysnes. Der vokser det ifølge Klassekampen noen arter lav som har sin hovedutbredelse nettopp i Sunnhordland. Og da kreves at ny vei som knytter folk og næringsliv sammen må vike prioritet.
Først sopp, lav, mose, fugl og innsekter – dernest mennesket. Måsesituasjonen i Tromsø viser at mennesket ikke lenger står øverst i naturens artskjede.
Men nåde den som kritiserer måsen! Representanter for NOAH – en organisasjon for dyrs rettigheter – forlanger at folk slutter med å omtale måsene i Tromsø som plagsomme. Frontfigur Siri Martinsen sier at måser er blant artene som er mest utsatt for hets. Nå vet vi det: Kritikk av plagsom måseadferd er hets. Om folk har det bra, er ikke viktig. Det som betyr noe er at måsen ikke omtales kritikkverdig og sårende. Snart kommer vel kravet om statlig måseombud.
Makthaverne er så lydhøre for eksotiske krav fra personlighetsforstyrrede grupper at vern nå tegner til å bli den nye, store vekstnæringen.
Politikerne forstår ikke at naturen vernes best ved at folk bruker den.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
