Venstresiden i USA vil ikke at folk skal bo landlig. De vil samle alle i skoesker stablet oppå hverandre, for å bevare naturen. Menneskers livskvalitet betyr mindre enn det hellige klimaet. Resultatet er et dehumaniserende tyranni.

Befolkningsveksten i USA skyldes kun de åpne grensene i sør. Også amerikanere har mistet sin livskraft, sin libido. Fødslene er for få til å opprettholde folketallet. Men takket være Biden-regimets liberale migrasjonspolitikk vokser befolkningen i USA, selv om andelen amerikanere synker.

Drømmen til de venstreliberale er å samle alle disse menneskene i gigantiske drabantbyer, knyttet opp mot kollektivtrafikk. Bilen skal bort, det rurale skal bli museum. Det er nesten som å lese Brave New World, hvor elitene drar på helgetur til reservatet for å se på (og la seg sjokkere av) frie, ville mennesker i reservatet.

Surrounding cities should be “greenbelts,” suburban growth should be rejected as unsustainable “sprawl,” and human settlement in areas defined as the “urban-wildland interface” should be discouraged and, where possible, reversed.

Dette er allerede bestemt ved lov i forfallets delstat California, skriver Edward Ring i American Greatness. Demokratene drømmer om å gjøre loven føderal. Det motiveres av hensynet til en opplyst og miljømessig bærekraftig form for byplanlegging. Men de moralske argumentene er bare et slør som dekker til en agenda som deles av flere mektige krefter.

Among all the misanthropic trends in public policy that threaten the freedom and prosperity of ordinary Americans, the density agenda is probably the least discussed.

En slik fortetning vil underminere amerikaneres frihet og uavhengighet. Man trenger ikke henvise til Agenda 2030 for å se hvor lett det er å kontrollere en befolkning som er samlet i gigantiske blokker i megabyer. Overvåkningen vil være total.

Ring kjenner igjen systemet fra Sør-Afrika på 90-tallet, da svarte ble samlet i såkalte townships. Han husker en samtale med en som hadde besøkt Sør-Afrika den gangen.

– They’ve got them all bottled up tight as sardines in a can, so whenever they want, they can zap them all.

Men teknologien har utviklet seg voldsomt siden den gang. Absolutt alt kan brukes til overvåkning: Telefonen, smarte kjøleskap, overvåkningskameraer, TV, det er Orwell på speed.

Township i Sør-Afrika på 90-tallet.

This image, which corresponds to a population density exceeding 20,000 people per square mile, reveals how blacks in Soweto were pushed into packed neighborhoods where they could easily be contained in the event of mass civil unrest.

I USA snakker venstreliberale klimaposører nedsettende om «single-family dwellings» som noe eksluderende og lite bærekraftig. Mellom linjene aner man en forakt for de klassiske amerikanske family values. Familiene må avskaffes, barna må aborteres og ingen vet hva en kvinne er.

Vi skal bli en gjeng med kjønnsforvirrede sosiopater som stemmer på Demokratene og knasker piller mot depresjonen i kjønnsløse skoesker. Og skal man ta The Great Reset helt ut, så skal vi ikke eie disse bittesmå leilighetene: Vi skal leie, eller få den tildelt av Den Store Gode Staten.

You’ll own nothing, and you will be happy.

Nedenfor et bilde av et foraktet område i Sacramento. Dette er alt for god plass for en familie å boltre seg på, mener de venstreliberale klimaideologene. Legg merke til de minimale tomtene.

Sacramento, California

I Soweto ble slike nabolag beskrevet som konsentrasjonsleire, og beskrevet som inhumane.

In Sacramento, these neighborhoods are under attack as environmentally incorrect “sprawl,” as laws and zoning increasingly favor multifamily dwellings.

Økonomi, ikke klima

Griske forretningsfolk utnytter klimaspørsmålet for å berike seg selv. For dette handler selvsagt ikke egentlig om klima, men om økonomi. Og da snakker vi ikke om økonomien til vanlige amerikanere, «the deplorables». Nei, det er økonomien til de styrtrike som vil bli enda rikere, og til politikere som lar seg smøre slik at utviklingen kan gå sin gang.

Ved å presse eiendomsprisene oppover, kan man hente hjem noe av handelsunderskuddet og beholde en viss kontroll over den gigantiske føderale gjelden.

The macroeconomic scheme that lets Americans print as much currency as they want and monetize the world with dollars purchasing foreign goods is sustained, in large part, by keeping the value of U.S. real estate artificially high.

Dessuten er det billigere for myndighetene å bygge ut kommunale tjenester, vann, kloakk, strøm etc. Alle tjener på en slik fortetning, bortsett fra «The Expendables», det vil si menneskene som må bo i betongjungelen, og barna som aldri får kjenne gress under en barbent fot.

Det er en krig mot forstedene, white picket fences og The American Family. Hvorfor? Fordi en hardt arbeidende amerikansk familie gjerne går i kirken, engasjerer seg lokalt, og ofte stemmer på Republikanerne.

Muligheten for tyranniske tilstander er åpenbare, og i California er det allerede innført begrensninger for hvor mye vann den enkelte husstand kan bruke per dag, og prisen på strøm settes kunstig høyt.

Never mind that residents will now be restricted to 40 gallons of indoor water use per day, or pay to have expensive dual water meters installed so bureaucrats can impose and monitor an outdoor “water budget.”

Never mind that renewable electricity flowing through smart meters will cost households 50 cents or more per kilowatt-hour during peak demand times, or that there will no longer be enough wastewater flowing through the sewer pipes to move the effluent.

De offentlige tjenestene blir både dårligere og dyrere samtidig.

Noen tjener på dette. «Follow the money» er selvsagt en klisjé, men kun fordi det er sant.

Myndighetene sparer penger og tilegner seg bedre kontroll. Entrepenører tjener masse penger på å masseprodusere små leiligheter uten individuell tilpasning. Investorer kjøper opp hele blokker for å drive utleievirksomhet, slik at de som bor der aldri i løpet av livet kan oppleve å sitte med en nedbetalt leilighet de faktisk eier.

Big Tech leverer overvåkning og tekniske hjelpemidler, og håver inn samtidig som de bidrar til masseovervåkning. Stadige oppgraderinger holder pengestrømmen gående til enhver tid. Vaskemaskiner, tørketromler og flatscreen TVer må erstattes jevnlig, ingenting er lagd for å vare i tyve år.

Planned obsolescence, masquerading as green and empowering, is the new normal. Rationing in all its forms—and seldom ever called by that name—rewards the entrenched elite and harms everyone else.

Banker, investorer gigantiske eiendomsutviklere, internasjonale selskaper, offentlige myndigheter og offentlige kontorer elsker fortetning. Klimaspørsmålet benyttes som skalkeskjul for ren grådighet.

Man snakker om mangel på plass. Men USA er gigantisk, det er mer enn nok plass.

All too often, these are merely opportunistic lies endlessly parroted by journalists who have never examined the facts.

Man kunne valgt å satse på små investorer og familier. Men det passer ikke inn i det postmoderne verdensbildet, som er globalt, ikke lokalt.

The prevailing vision of environmentalism today, unfortunately, caters to a global oligarchy. They have decided it is in their interests, along with the interests of the planet—most definitely in that order—to preach imminent doom. Stack and pack, do it for the earth, and laugh all the way to the bank.

Utviklingen i Norge går i samme retning. For å bygge på egen eiendom må man gjennom en papirmølle uten like. Vi skal også samles i knutepunkter, vi skal reise kollektivt, eller sykle på rådyre sykkelveier.

Slik knuses drømmen om frihet, drømmen om et familieliv i fellesskap med gode naboer. Bor man i en enebolig eller i et rekkehus, så kjenner man som regel naboen. I går kveld hadde jeg besøk at to naboer på terrassen slik at vi kunne nyte den flotte sommerkvelden, sammen.

Bor man i blokk (og jeg har erfaring) aner man ikke hvem naboen er. Det er bare et ansikt man støter på i trappegangen fra tid til annen, som man nikker litt ukomfortabelt til.

Den klassiske landsbyen var ingen idyll, men en nødvendighet, og en måte for adelen å kontrollere sine undersåtter. Historien gjentar seg, føydalismen er tilbake, verre enn noensinne – og dette utgjør et markant brudd på «the american dream».

Et bedre eksempel på splitt og hersk er vanskelig å finne.

Les også: