Det er nok liten fare for bokbål og andre protestaksjoner når Olsok-feiringen på Stiklestad og i Trondheim dras i gang torsdag. Det selv om en fiskeslo-Jesus og rosa trekanter er ment å trekke eventuelt besøkende til olavsarven, historien om Olav Haraldsson, senere kalt Olav den Hellige.
Vi har vondt for å kalle dette for feiring. Opplegget fremstår nærmest som en hån mot arven etter Olav.
Dekonstruksjonen av vår historie (noen vil sikkert kalle det ‘nytolkningen’) fortsetter for fullt i og rundt den nasjonalt sanksjonerte Olsok-feiringen i Trøndelag. Millionbedriften Stiklestad Nasjonale Kultursenter hadde 101 millioner kroner i omsetning i 2021, og har formidling av olavsarven som hovedformål.
Selv om Olsok er en katolsk minnedag for Olav den hellige, ble det allerede i 1996 bestemt at Stiklestad skulle være et nasjonalt kultursenter for å «forvalte» arven etter den gamle vikingkongen. Årets tema er FRI. Hvorfor, lar vi arrangøren selv fortelle:
Temaet er valgt av fire grunner. Det første er SNKs arbeid med Nasjonaljubileet 2030. En sentral del av dette er en jubileumsstafett frem mot 2030 som involverer hele landet og hvor hvert år har et eget tema. Temaet for jubileumsstafetten i 2022 er FOLKESTYRE, og FRI er vår vinkling på det. Den andre og tredje grunnen til temavalget er to nasjonale markeringer i 2022 som SNK selvsagt skal bidra til: Frivillighetens år og Skeivt kulturår. Videre har SNK en utviklingsplan «Der fortellinger møtes», som slår vi fast at vår overordnede ambisjon er å bidra til et livskraftig demokrati. Sosial bærekraft, ytringsfrihet og ytringsmangfold står derfor svært sentralt i vårt arbeid.
At det kan forekomme interessante foredrag også i år, kan godt være, men å overlate jobben som Olsokkunstner til «Pride Art» er intet annet enn et frieri til den nye tids religion, Pride-bevegelsen. Kirken, den norske er selvsagt med på galeien. Selv om den aller mest høytidelige åpningen er overlatt til direktøren for Fritt Ord, Knut Olav Åmås, skal Kirkens preses, Olav Fykse Tveit åpne Olsokutstillingen 2022: «Queer Spirit».
Til nå har invitasjonen til utstillingen, som angis å være «fortellinger om skeiv tro, spiritualitet og meningen med livet», oppnådd en eneste tommel opp. Hvilken suksess!
Årsaken skal dere få servert her. Sakens hovedbilde «oh god I love you» er allerede presentert. Her kommer noen flere:
Akkurat dette bildet ble omtalt av Dagens Næringsliv, på lederplass tidligere i måneden. Da som et spark til Sporveien, som ikke ville la Pride Art få dekorere deres Kunstpassasje på Jernbanetorget. (Se også Aftenpostens oppslag).
Men det er ikke bare billedkunst som er Pride Art. Også de lyttende skal få sitt.
«Olavsfest»
Selvsagt gjør også Trondheim sitt for å tjene penger på mannen som helt ufrivillig har blitt byens viktigste trekkplaster. Vi snakker her om Olavsfestdagene, som også er blitt en innbringende tradisjon i Midt-Norges største by.
Trondheim Internasjonale Olavsfest er en uke i månedsskiftet juli/august fylt av fest og folkeliv, av kvalitetskonserter og samtaler, av pilegrimsvandringer og gudstjenesteliv, av kulturuttrykk med farge og smak, rytme og stillhet, til glede og ettertanke – kort sagt, opplevelser som berører. Og som i noen tilfeller beveger. Som gjør noe med oss. Gir oss erfaringer som vi tar med oss videre i livene våre, som utvider horisonten og styrker oss i trua – om det er på Gud eller mennesker, eller på verden som et sted der vi kan finne mening, på hver vår måte, på hvert vårt vis. En verdibasert møteplass som omfavner, i stedet for å ekskludere, og som løfter fram betydningen av både tro, håp og rettferdighet, ved hjelp av kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større. (Olavsfest)
Årets trekkplaster er Kae Tempest, tidligere kjent som Kate Tempest. I 2020 beskrev Kate seg som kjønnsnøytral, og skiftet følgelig navn til Kae. Mandag 1. august skal denne personen holde konsert i Nidarosdomen.
Kae Tempest er blitt kalt «en poet for folk som ikke leser poesi, en rapper for folk som ikke hører på hip hop». Samtidig er hen så mye, mye mer. (Olavsfest)
Folk kan selv finne frem til Tempests ord, men her er slutten på en monolog, utgitt på albumet med navnet Europe is lost:
I can’t see an ending at all
Only the end
How is this something to cherish?
When the tribesmen are dead in their deserts
To make room for alien structures
Develop, develop
And kill what you find if it threatens you
No trace of love in the hunt for the bigger buck
Here in the land where nobody gives a fuck (Genius)
Hvor har det blitt av Olav den hellige opp i alt dette, og hvor har det blitt av merket som Per Sivle skrev så viktig og vakkert om?
Les også:
Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!