I forbindelse med sommerens hetebølge har britenes elendige infrastruktur kommet i søkelyset. Jernbanespor har bøyd seg og veiene har smeltet. Ifølge transportminister Grant Shapps vil det ta flere tiår å hente inn etterslepet.

Shapps forklarer dette med at ingen kunne forutse temperaturer over 40 grader Celsius. Så dermed får klimaendringer skylden for problemene.

Climate change has become the 21st-century equivalent of that classic British Rail excuse of ‘the wrong type of snow’.

Men britiske myndigheter kan ikke snike seg unna ansvaret. De har blitt advart i mange år, også om muligheten for varmere vær. Hele klimalobbyen har jo snakket om varmebølger på inn- og utpust ustanselig helt siden årtusenskiftet.

The UK Treasury’s 2006 Stern review – one of the most influential reports on climate change ever produced – warned breathlessly of successive heatwaves and temperature extremes that we have still yet to see.

Med andre ord: Hvis Shapps ikke kunne forestille seg de høye temperaturene, så har han ikke lest myndighetenes egne rapporter.

Storbritannias infrastruktur har gjennomgått en langvarig kollaps i mange år. Flyplasser, vannrør, kloakk og strømnettet – alt er overbelastet og trenger overhaling.

Men britene har valgt lave investeringer og dårlig vedlikehold. Infrastrukturen har blitt neglisjert. Atomkraftverk som har gått ut på dato har ikke blitt erstattet eller oppgradert. Passasjertogene er i gjennomsnitt 21 år gamle, og kun 38 prosent av jernbanelinjene er elektrifisert.

IT-infrastrukturen er elendig, med gamle datasystemer som ikke lar seg integrere i mer moderne løsninger. Kun 6,3 prosent av britiske husstander og bedrifter har tilgang på høyhastighets bredbånd.

Dårlige IT-systemer utgjør faktisk et demokratisk problem, siden datatekniske problemer forsinker implementeringen av politiske vedtak, leste jeg for en god del år siden.

Det er utallige eksempler, men poenget er uansett at britisk infrastruktur har stagnert i minst 15 år, og forfalt ytterligere under nedstengningene i forbindelse med pandemien.

Dessuten så har klimapolitikken ført til at mange faktisk ønsker at veiene skal ligge brakk, og utbygging av boliger og kraftverk stanses, for da blir det mindre biltrafikk og mindre klimautslipp.

The dogmas of sustainability and Net Zero are so prevalent that new infrastructure, from housing to power plants, is viewed primarily with suspicion. Far more political energy goes into stopping projects in their tracks than into building what we need for the future.

Trenden er den samme over hele Europa, eksemplifisert ved kollapsen av Morandi-broen i Genoa, Italia i 2018, hvor 43 mennesker mistet livet.

Også i USA er infrastrukturen i fritt forfall. Men da Biden fikk vedtatt sin massive infrastrukturpakke, så var kun 5 prosent av de 1000 milliarder dollarene satt av til det man tradisjonelt oppfatter som infrastruktur.

Resten av pengene var satt av til sosiale velferdsprogrammer, «det grønne skifte» og massiv utvidelse av statlig kontrollerte programmer. Biden-regimet kan ikke bygge en vei uten å marinere det i sosialisme og woke.

Like ille i Norge

Norske politikere liker å beskrive Norge som verdens rikeste land. Og selv om befolkningen stadig får mindre å rutte med, er det ingen tvil om at den norske stat er velstående. Men spørsmålet er om vi har spart (og sløst) oss til fant.

For også her hjemme har infrastrukturen vært neglisjert i flere tiår. Vedlikehold er ikke «sexy» nok for politikere som foretrekker å dele ut penger til FN, EU, bistand og masseinnvandring. Bare disse områdene koster skattebetalerne et sted mellom 250 og 350 milliarder kroner i året. I tillegg svis det av ukjente beløp på meningsløse klimatiltak, som vindkraft på land, havvind, karbonfangst og elektrifisering av sokkelen.

Man planlegger altså å bruke 50 milliarder kroner på å elektrifisere sokkelen, samtidig som man skal bytte ut hele bilparken og gjøre den elektrisk. Samtidig har man ødelagt vår energitrygghet, og det snakkes om utkobling av strømmen allerede til vinteren. Alt dette betaler vi historisk høye priser for. Vi får servert dritt og må betale for gull.

I april 2021 kom en rapport fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF). Den konkluderte med at landet trenger 3200 milliarder til vedlikehold. Det er med andre ord et enormt vedlikeholdsetterslep vi snakker om.

– Det står dårlig til med nasjonen. Vi er ett av verdens rikeste land, men vi lar verdiene på land forfalle til de grader, sa Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Det handler om skoler, sykehus, kulturhus, jernbane, veier, vannrør, kloakkanlegg – egentlig alt som ikke er i privat eie.

I april 2021 hadde vi fortsatt et fungerende energidistribusjon. Etter at kablene til Tyskland og England åpnet er dette historie.

Med en stigende inflasjon og leveringsproblemene i dagens situasjon øker kostnadene. I tillegg er statlige prosjekter velkjente for å være utsatte for massive overskridelser. Der er derfor ikke utenkelig ikke utenkelig at vedlikeholdsetterslepet allerede er på størrelse med halve oljefondet.

Hvis man da regner inn etterslep på pensjoner og framtidige forpliktelser til evig forsørgelse av store mengder migranter som ikke kommer seg i arbeid, så er trolig oljefondet allerede mer enn brukt opp. Dette har jo flere advart mot tidligere, deriblant Solberg-regjeringens finansminister Jan Tore Sanner (H).

Regningen sendes til våre få barn og våre ikke-eksisterende barnebarn. Men masseinnvandring og klimahysteri fortsetter som før. Bistanden økes hvert år, og koster en normal familie på fire rundt 30.000 kroner i året.

Nesten 70 prosent av økonomien er statlig. Næringslivet utenom oljesektoren lever i stor grad av tilkarringsvirksomhet, særlig knyttet til klimahysteriet. Fastlands-Norge er et gigantisk underskuddsprosjekt.

Den nye føydalismen: Eiendomsretten under angrep, friheten skal fjernes

Velgerne må selv bære en stor del av ansvaret. For heller ikke velgerne viser særlig interesse for infrastruktur og statlig vedlikehold. Det er for komplisert og «kjedelig». Man får ikke godhetspoeng ved å snakke varmt om forbedring av kloakkanlegg eller vannrør.

Før valget i 2021 listet Aftenposten opp hva velgerne så på som de viktigste sakene i forbindelse med stortingsvalget. I sosialdemokratiske Norge tronet Sosiale forskjeller i samfunnet på topp, etterfulgt av Helse, Skatter og avgifter og Miljø.

Infrastruktur står ikke på listen over de tolv viktigste sakene.

Det er derfor ingen grunn til å håpe at situasjonen vil bedre seg, hverken i Norge eller i Storbritannia. Hverken Sunak eller Truss, som kjemper om å bli britenes nye statsminister, har nevnt infrastruktur som et satsningsområde. Det er heller ikke et tema som opptar hverken velgere eller politikere her hjemme.

Dermed kan politikere styre våre liv ved å bygge den infrastrukturen de ønsker vi skal bruke, i stedet for den infrastrukturen vi trenger. I stedet for å fikse veier, så bygger man sykkelveier som nesten ingen bruker for milliarder av kroner, og gjør det vanskelig og svindyrt å kjøre bil. De innfører skyhøye strømpriser og rasjonering, og ber oss om å jobbe hjemmefra for å begrense utslipp.

Myndighetene nekter folk å bygge hus på egen eiendom, og vil i stedet tvinge befolkningen til å klumpe seg sammen i skoesker knyttet til kollektive knutepunkter, slik at vi blir enklere å kontrollere

Det enorme forfallet i infrastruktur er bare nok et tegn på at det vestlige hegemoniet nærmer seg slutten.

Why our infrastructure is falling apart

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!