Elizabeth (Liz) er utenriksminister under Boris Johnson, og er en av de to kandidatene til å overta jobben som britenes statsminister. I motsetning til Sunak lover hun skattekutt og direkte inngrep i energiprisene.
Truss har sagt at hun vil presentere et nødbudsjett i løpet av de fem første ukene etter at hun eventuelt blir valgt. Budsjettet vil være ferdig utarbeidet i slutten av september, og virke fra starten av det fiskale året 1. april.
Truss lover å reversere økningen på 1,25 prosent i trygdeavgift, hun vil stanse en planlagt økning i næringsskatten fra 19 til 25 prosent, og kutte 150 pund fra energikostnadene ved å fryse de såkalte «green levies», som er en slags miljø- og klimaavgift som husholdningene betaler for å finansiere klimatiltak som å erstatte naturgass med biogass. Avgiften brukes også til sosial utjevning, ved å subsidiere sårbare husholdningers energikostnader.
Alt i alt dreier det seg om skattekutt på over 30 milliarder pund. Truss har blitt kritisert for planene, siden skattekuttene kan forsterke den allerede eskalerende inflasjonen. Men samtidig får hun støtte fra de som ønsker å snu pengestrømmen fra staten til husholdningene.
Hennes plan å utarbeide et tidlig budsjett har flere politiske fordeler, skriver The Times.
Truss wields the support of just a third of the parliamentary party, with 137 colleagues who backed Sunak voting for an economic prospectus that undermines her plan to borrow her way to growth.
The thinking goes that, if Truss was handed a clear mandate by Conservative members, her detractors would be forced to swallow their concerns and vote for her fiscal plans.
Truss fremstår som en mer klassisk konservativ i den økonomiske politikken sammenlignet med Sunak. Hun lover å gjennomføre en grundig gjennomgang av alle statens utgifter, og endre statens prioriteringer. Blant annet lover hun å øke forsvarsbudsjettet fra 2 til 3 prosent av BNP.
I tillegg vil hun forenkle skattesystemet og gjøre det mulig for husholdninger å bli beskattet som en enhet. I tillegg kommer hun med løfter om å bygge 40 nye sykehus og utvide fastlegeordningen, for å ta tak i den dype krisen i helsevesenet (NHS).
Men samtidig sier hun at hun trenger litt tid i Downing Street før hun kan komme med sine langsiktige planer for NHS.
Utenrikspolitikken skal revurderes i lys av krigen i Ukraina. Kinas stilling skal endres fra økonomisk partner til strategisk utfordrer, et klart spark til Sunak som er tett knyttet til Kina.
Regjeringens sammensetning vil få en overhaling, og det går ifølge The Times rykter om at Kwasi Kwarteng og Simon Clarke er høyaktuelle. Begge to er tilhengere av lave skatter og det frie markedet.
Som utenriksminister er James Cleverly høyaktuell. Cleverly har fungert som Truss’ nr. to under hennes periode som utenriksminister. Thérèse Coffey, som styrer valgkampen for Truss, blir trolig innenriksminister. Dette er en viktig post, siden immigrasjon faller under dette departementet.
Nåværende innenriksminister Priti Patel er ingen alliert av Truss, og blir trolig politisk hjemløs hvis Truss blir valgt.
Michael Gove vil heller ikke få noen rolle hvis Truss blir valgt.
Truss and Gove began working together in 2012, when she was appointed junior minister for childcare in his Department for Education. Relations soured and reached a nadir this year, when Gove infuriated Truss by attempting to disrupt her proposals to override the Northern Ireland protocol.
Truss er godt i gang med å utarbeide planer, men det settes spørsmålstegn ved hennes personlige egenskaper. Har hun de nødvendige lederskapsevnene som må til for å lede partiet ut av de mange krisene, slik at de kan gå seirende ut av neste valg?
More than a dozen ministers, civil servants and aides who have worked with her are not only divided on her suitability, but also on her methods of delivery and what she stands for.
Dominic Cummings jobbet med Truss i Utdanningsdepartementet, og ga Truss tilnavnet «the human hand grenade» – den menneskelige håndgranaten. Og Sam Freedman har beskrevet henne som «kaotisk og eksentrisk, med en manisk energi», og «vanskelig å samarbeide med».
Hun mangler ideologisk konsistens, mener Freedman, og gir eksempler:
– On childcare she wanted, and still wants, to massively deregulate the sector, removing quality controls. On maths education she was determinedly centralist.
Et annet eksempel er at Truss førte kampanje for Remain i 2016, men da Boris Johnson hentet henne inn i varmen som minister for internasjonal handel i 2019 omfavnet hun Brexit.
Samtidig sier andre som har jobbet med henne at Truss var flink til å involvere alle i å komme frem til politiske vedtak, i stedet for å styre departementet gjennom diktat.
Storbritannia står overfor flere nasjonale kriser, advarer Sunak
Truss jobber hardt og er ukonvensjonell i valg av metoder. Hun sover kun fem og en halv time i døgnet, og virker proppfull av energi.
Men hun mangler en del på folkelig appell, og oppfattes (kanskje feilaktig) heller ikke som særlig intellektuell. Et eksempel var når hun blandet sammen «The Black Sea» med «The Baltic Sea», til stor fornøyelse for russisk media.
Det at Truss har en bakgrunn både som Remainer og som medlem av Liberaldemokratene taler ikke til hennes fordel, men hun svarte godt for seg da Sunak forsøkte å presse henne på dette i en TV-sendt debatt forrige uke.
Truss seiler opp som klar favoritt i kampen mot Sunak. En måling av YouGov sist fredag viste at 62 prosent av partimedlemmene sier de vil stemme på Truss, mens Sunak kun får støtte fra 28 prosent.
Amerikanerne følger interessert med fra sidelinjen, og er i ferd med å lese seg opp på Truss. En kilde nært knyttet til Washington sier at amerikanerne «vil være fascinert av muligheten for nok en kvinnelig statsminister», som på mange måter dukker opp fra intet.
Uansett grandiose planer og store oppgaver på hjemmebane, er det nok Joe Biden som får den første telefonen hvis Truss blir valgt.
Liz Truss’s blueprint for her first month as prime minister