Ekstremværet var ikke unormalt – tvertimot

Noen dager etter medienes døgnkontinuerlige rapportering om «ekstremværet og -varmen» som rammet store deler av England, sitter folket tilbake med et fornyet inntrykk av at vi nå går klimaundergangen i møte, eller at kloden koker. De kunne ikke tatt mer feil. I Sør-Amerika jubler folk over rekordstore snøfall.

Den største effekten av hetebølgen på den nordlige halvkulen later til å ha kommet hos medier som jakter sensasjonsoppslag, og som skyr fakta. Lik avisen iTromsø som skriver på lederplass: En klode som koker (betalingsmur)

De to konkurrerende meterologiske tjenestene her i landet, Meterologisk institutt og Storm later til å ha kastet mer kull på sine foretrukne mediers (NRK og TV2) bål, fremfor å helle kaldt vann i blodet på medienes dommedagsprofeter.

Hetbølgen som rammet Storbritannia denne uken var nemlig varslet! Værstat heter en tjeneste og et nettsted flere bør merke seg. De har spesialisert seg på «Tilgjengeliggjøring av statistikk og innsikt om været«, fordi også de har notert seg at «mye av informasjonen som spres om været er sensasjonspreget og nærsynt.»

Tirsdag denne uken publiserte de en artikkel som norske medier valgte å se helt bort ifra:

Svak jetstrøm gir hetebølge i Storbritannia

Yr på Twitter meldte: «For første gang sender britisk meteorologisk institutt ut rødt farevarsel om ekstremvarme.» Yr opplyste ikke om at slik farevarsel ble etablert først i 2021, og det er derfor ikke spesielt unaturlig at det ikke er sendt ut slikt farevarsel før.

Meteorologene i det britiske BBC har gitt en kortfattet og forståelig sammenfatning av årsakssammenhengene bak hetebølgen.

BBC viser til tre sammenfallende årsaker til det varme været i Storbritannia:

Ustabil jetstrøm har gitt rom for et dominerende høytrykk

Tørr grunn bidrar til høyere temperaturer

Brudd i jetstrømmen pumper varm luft fra sør til nord

Et spesielt værfenomen som kalles «cut-off low» (eller lav avskjæring direkte oversatt) bidrar til ytterligere oppvarming. Jetstrømmen er blitt brutt sør for de britiske øyer. Den avbrutte delen av jetstrømmen pumper varm luft fra Nord-Afrika nordover til de britiske øyer.

Faksimile fra bbc.com, viser værforholdene som gir hetebølge i Storbritannia juli 2022. Værstat sin markering i røde piler viser den lave avskjærte delen av jetstrømmen som pumper varm luft nordover

Slikt har skjedd før, og med langt større konsekvenser:

Blokkeringen som man har fått over Storbritannia, og som bidrar til nåværende hetebølge, kalles en «omega-blokkering». Navnet har værfenomenet fått siden den ligner det den greske bokstaven Ω (omega). (Se sakens hovedbilde, Red.anm)

Ifølge Carbon Brief var det en slik omega-blokkering som bidro den til katastrofale hetebølgen i Russland i 2010 som medførte minst 56.000 dødsfall.

Samtidig bidro ustabil jetstrøm og værblokkering en lave vintertemperaturer og tørt vær vinteren 2010. I Norge var gjennomsnittstemperaturen for januar 2010 den syvende kaldeste på 100 år.

Værstats artikkel drøfter videre sannsynligheten for at slike ikke helt unaturlige værfenomen vil kunne opptre hyppigere i årene som kommer. Selvsagt viser artikkelen til internasjonalt anerkjente eksperter på feltet, som professor Tim Woollings, klimaforsker ved universitetet i Oxford. Han har attpåtil skrevet bok om jetstrømmene og deres betydning for klimaet.

Woollings sier følgende om hva forskningen tror om fremtiden (fritt oversatt):

Dynamikken rundt blokkeringer er fremtredende i jetstrøm nivået i atmosfæren, og her forutsier modeller at man vil se sterkest oppvarming i tropiske områder. Dette vil styrke jetstrøm-vindene, noe som gjør det vanskeligere for slike blokkeringer å oppstå.

Det ser derfor ut til at nåværende forståelse av klimamodeller tilsier at man forventer en reduksjon i antallet værforhold som bidrar til nåværende hetebølge i Storbritannia.

Som kollega Kent Andersen har påpekt i hundrevis av artikler og flere bøker, er hverken medier, politikere eller klimabyråkrater nevneverdig opptatte av å fortelle de hele og fulle fakta. Vi kan derfor, sannsynligvis som den første avisen i Norge, hive noen gode snønyheter inn i hverdagen til våre lesere i sommervarme Europa.

Etter ti år med tørke har Sør-Amerika endelig fått bra med nedbør, også snø. Det fører ikke til klager, snarere tvertimot. Nå blir deres høst, vår vår, så mye mer lovende for alle de som bruker jorda.