Mario Draghi kunngjorde litt etter klokken 9 torsdag morgen fremfor Deputertkammeret i det italienske parlamentet at han søker avskjed som Italias statsminister, etter at han onsdag kveld hadde innkassert en parodi av et tillitsvotum i Senatet, der tre av de største partiene avstod fra å stemme.
«Jeg begir meg til il Quirinale (presidentpalasset, red.) for å meddele min avgjørelse», sa Draghi til parlamentets annetkammer, og høstet straks applaus. «Også sentralbanksjefer bruker hjertet», sa han selvironisk like etterpå. Statsministeren, som hadde stilt krav om bred støtte for å fortsette, har ikke noe annet valg enn å ta sin hatt og gå dersom han skal fremstå som en konsekvent person.
Idet Italias president Sergio Mattarella torsdag formiddag igjen vil motta en avskjedssøknad fra Draghi, vil han sannsynligvis akseptere søknaden etter å ha avvist den en gang allerede. Skikken tilsier at Mattarella vil be Draghi bli sittende som sjef for et forretningsministerium frem til neste parlamentsvalg.
I så fall tilsier protokollene videre at republikkens president vil konsultere presidentene i parlamentets to kamre med sikte på snarlig oppløsning av parlamentet. Deretter vil forretningsminsteriet fastsette dato for nyvalg, som skal holdes mellom 60 og 70 dager etter oppløsningen av parlamentet. Gitt at det er en jødisk høytid den 25. september, vil valget av dato mest sannsynlig falle på 2. eller 9. oktober.
Men ingenting i denne regjeringskrisen har vært normalt, og andre scenarier kan heller ikke utelukkes. Det spekuleres for eksempel i at presidenten vil oppløse parlamentet, men nok en gang la være å akseptere Draghis avskjedssøknad.
I så fall vil statsministeren bli sittende med alle fullmakter frem til en ny regjering er tatt i ed etter nyvalget. Da trenger han ikke avstå fra å ta viktige politiske beslutninger, slik skikken er for ledere av forretningsministerium.
Et utfall av denne typen ville være en smule uhørt, men Mattarella kan tenkes å begrunne et slikt valg med at landet og verden befinner seg i en ekstraordinært turbulent situasjon, som krever at Italia ikke er uten reell politisk ledelse i to måneder. Haken er at en slik løsning i praksis for en stakket stund ville suspendere maktfordelingsprinsippet, og bli oppfattet som en slags unntakstilstand.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!