Bidens tilstand er nå så dårlig at det ikke lar seg skjule. Under en tale til palestinerne falt han helt ut og mistet tråden. Tilhørerne applauderer nå fordi han klarte å gjennomføre, slik man gjør av empati med de svake. Men dermed har Biden blitt noe helt annet enn presidenten i verdens mektigste land. Han er blitt en man synes synd på. Eller ler av.

Alle klippene på YouTube hvor Biden «faller ut» eller sier meningsløse ting, får stadig større oppmerksomhet. Han har dannet en ny genre: Biden-gaffes. En gaffe er når noen sier noe dumt. Jill Biden dummet seg ut da hun sa mexicanere-amerikanere var «tacos-til-forkost». Woke-presidentparet får her sin egen kulturelle woke-sensitivitet i retur. Det som irriterte var ikke stereotypen, men det at et par som lekser opp for andre om hvor rasistisk USA er, ikke selv har den minst sensitivitet.

I den globale digitale landsbyen får eliten med seg Biden-regimets håpløse politikk og den gamle mannen i Det hvite hus. Biden blir et symbol på USAs fall og de medier og medier som ikke forstår at noe holder på å skje i verdenspolitikken, demonstrerer at de selv har falt av vogna.

Blant de tidligere protestantiske landene i Nord-Europa er dette ekstra ille. De har vært anti-amerikanske i årtier og tror nå at Biden er deres mann.

Respekten for Biden raser blant hans egne, på hjemmebane. Dette får også lederne i landene han besøker med seg. Biden blir mottatt i Israel som en gammel mann man duller og degger med. Biden får ingen poeng blant de progressive i USA for at han snakker pent til israelerne, og slett ikke for at han kun har penger å tilby palestinerne. De progressive hjemme forlanger mer. De vil ha action.

Norske medier lever i en verden av i går og tror at tostatsløsningen er levedyktig. Derfor havner de på de radikales side som vil tukte Israel. Selv den norske regjering er der. Dermed viser regjeringen at den ikke er i stand til å ivareta norske interesser. En elite som lever på en ideologisk sky utgjør en fare for landet.

Det er det saudierne og andre realpolitikere ser. USA har alltid hatt en realpolitisk bunnplanke. Den er borte. Folk som Tony Blinken og Jake Sullivan er «operatører» på den venstreradikales agendaens premisser. De forfektes av Demokratene, og har Davos og FN i ryggen. Det gir inntrykk av konsensus, men det er en ideologisk konsensus, på tvers av interessene til landene de representerer.

Ingen representerer ideologiens overkjøring av nasjonens interesser bedre enn Biden. Det første han gjorde da han tiltrådte var å begrense USAs olje og gassindustri. Under Trump var USA blitt verdens største produsent og en nettoeksportør. Under Biden gikk USA i minus og måtte igjen importere olje. Prisene på bensin og diesel steg på 66 prosent på ett år. Lenge før Putin invaderte Ukraina.

Biden måtte ut på tiggerferd til land som Venezuela. Saudi-Arabia hadde han skjøvet fra seg, ikke bare pga Kashoggi, men pga holdningen til Iran. Biden ville overgå Obama og reversere Trumps politikk. Dermed skjøv han saudierne i armene på Israel. Israel må i økende grad lage sin egen regionale sikkerhetsstruktur. Saudi-Arabia og Israel har felles fiende: Iran. Men heller ikke her er Biden on board. Politikken får derfor noe haltende over seg. Biden og Obama har selv sørget for å marginalisere USA og det katastrofale tilbaketoget fra Kabul var eksemplet på det.

Norske medier «husker» ikke Kabul. Tror de landene i Midtøsten og Asia har glemt det?