Caravaggio The conversion on the way to Damascus ca 1600

¹ Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten ² og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. ³ Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. ⁴ Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» ⁵ «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. ⁶ Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» ⁷ Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. ⁸ Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. ⁹ I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
¹⁰ I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» ¹¹ Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. ¹² Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» ¹³ Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. ¹⁴ Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» ¹⁵ Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. ¹⁶ Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» ¹⁷ Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» ¹⁸ Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. ¹⁹ Så spiste han og kom til krefter.
Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus,

Apgj 9. 1-19

Forrige søndag kommenterte jeg president Joe Bidens angrep på USAs høyesterett etter dens avgjørelse om å oppheve Roe vs Wade. I dag vil jeg bruke anledningen til å rette søkelyset på det siste Joe Biden sa, selve premisset for hans kritikk av USAs høyesterett, nemlig at den truer friheten til amerikanske borgeres autonomi.

Vi kan ikke tillate en Høyesterett, som er ute av kontroll og jobber sammen med ekstremistiske elementer i det republikanske partiet, tar fra oss friheter rundt vår egen autonomi.

Det er sjelden vi opplever at en statsleder så tydelig gir uttrykk for hva de mener hva landets normative grunnvoll bør være, men i dette tilfellet er det som Joe Biden ikke kunne å la være. Han måtte si hva som skulle være lovgivningens utgangspunkt: Menneskets autonomi, det og ingenting annet. Der og da forkastet han Gud og USAs grunnlovsfedre. Det autonome mennesket krever nemlig å være sitt eget moralske utgangspunkt. Men ikke bare moralsk, det autonome mennesket krever retten til å definere alle sider ved sitt eget liv, og ifølge Joe Biden er det statens oppgave å føye seg for dets avgjørelser.

Når du forstår rekkevidden og dybden i Joe Bidens utsagn, gir det meste av dagens hodeløse politiske prosjekter mening.

«Det var en gang». Slik starter eventyrene, og for mange av oss er en opplyst og fornuftsbasert fortid blitt som et eventyr. En fortid som ikke lenger fremstår som reell fordi alt er snudd på hodet. Det var en gang da menneskets viktigste oppgave ikke var å definere seg selv. En gang, for ikke så veldig lenge siden, var det vanlig å snakke om forpliktelser. Selv arbeiderbevegelsen kunne fortelle sine tilhengere at de hadde både en rett og en plikt. Uavhengig av politisk ståsted var det naturlig å peke på våre forpliktelser overfor foreldre, familie, nasjon og Gud. Og uten at vi egentlig var klar over det, spilte Gud en svært sentral rolle i hvordan vi forstod oss selv. Kristendommen definerte oss på en langt dypere måte enn mange liker eller våger å innrømme.

I en av tekstene til dagens søndag leser vi om Paulus som fikk en ny herre i sitt liv etter møtet med Jesus Kristus på veien til Damaskus. For Joe Biden og hans demokrater er troen på Jesus som herre, også i det politiske liv, et angrep på menneskets autonomi. En gravid kvinne skal ikke føle på en forpliktelse overfor barnet hun bærer. Kvinnen skal ha full autonomi, også overfor et ufødt barn. Ifølge Joe Biden er det staten uvedkommende hva noen mener det ufødte barnet bør ha av rettigheter.

Men gravide er bare en liten del av bildet. Det autonome mennesket skal ikke la seg binde av noe, hverken av Gud, nasjonen, familien, foreldre, normer eller sin egen biologiske realitet. Det autonome mennesket skal være gud i eget liv, hverken mer eller mindre, og staten skal legge til rette for dets valg. Det er definisjonen på dagens liberale demokrati. Det er et opprør mot Gud vi sjelden har sett maken til, og det har store konsekvenser.

Apostelen Paulus ble apostel for hedningene, og hans misjonsvirksomhet var med å endre Romerriket, den vestlige historien og senere verdenshistorien. Vi fikk en sivilisasjon bygget på en bibelsk virkelighetsforståelse. Troen ble vår viktigste identitet.

Opprøret mot Gud fører oss imidlertid bort fra den kilden som en gang siviliserte oss.

Hvis en mann mener han er en kvinne, har han krav på å bli tatt på alvor og bli behandlet som en kvinne. Her i Norge risikerer du å bli tiltalt og dømt dersom du hevder det motsatte, og de nødvendige vilkårene er oppfylt. Menneskets viktigste identitetsfaktor er blitt vår seksualitet og kjønnsidentitet. Det autonome mennesket har hevet seg over naturen og Guds mening med våre liv, og da er det statens oppgave å beskytte de valg det autonome mennesket tar.

Vi står i en ideologisk kamp som handler om mer enn kristen tro. Det er ikke bare religionsfriheten som står på spill. Det bør være klart at menneskets krav om full autonomi medfører at mange vil miste en frihet de til nå har tatt for gitt. For når en kvinne må møte i politiavhør for å hevde at en mann ikke kan bli en kvinne, er det umulig å si hvor endestasjonen er.