Kina gjennomførte i mai en testflyging med sitt aller første egenproduserte moderne passasjerfly. En triumf for kinesisk innovasjon, ifølge kinesiske myndigheter. MI5 og FBI vurderer det litt annerledes.

For egentlig dreier det seg om en triumf for kinesisk spionasje, mener MI5 og FBI. Flyet Comac C919 er utviklet ved hjelp av vestlig teknologi, stjålet ved hjelp av kinesernes hær av spioner.

Dette skriver Ian Williams i en bredt anlagt kronikk i The Times. Williams er Kina-ekspert, og forfatter av bøkene Every Breath You Take: China’s New Tyranny, som kom ut i fjor, og
The Fire of Dragon: China’s New Cold War, som slippes 4. august.

Kinesiske cyberspioner fra gruppen «Turbine Panda», som spesialiserer seg på flyspionasje, har blitt siktet «in absentia» av det amerikanske justisdepartementet.

I tillegg ble en ledende kinesisk agent, Xu Yanjun, fengslet av FBI da amerikanske agenter klarte å lure Xu til Belgia for å møte en muldvarp i det amerikanske selskapet GE Aviation. Men muldvarpen var i realiteten FBI.

It was a triumph of sorts but it is only the latest example of efforts by the Chinese Communist Party (CCP) to spy on the world in an attempt to stay ahead of its rivals in technology, industry, politics and power.

The threat is enormous — but one that Britain in particular has hardly begun to grasp.

Nå advarer etterretningstjenestene i USA (FBI) og Storbritannia (MI5).

Sjefen for MI5, Ken McCallum, sier at Xu og hans nettverk av spioner også er svært aktive i Storbritannia.

Ifølge McCallum har MI5 syvdoblet antall etterforskninger av kinesisk spionasje siden 2018. Ifølge Christopher Wray, som leder FBIs London-kontor, iverksetter FBI en ny etterforskning hver tolvte time.

Kineserne inviterer ledere i flyindustrien til Kina, og overøser dem med flotte middager, gode viner og løfter om høyt betalte jobber. Så ber de om teknologiske detaljer som gjenytelse.

Kineserne jakter blant annet på potensielle informanter via LinkedIn.

There is often a fine line between theft and the voluntary transfer of know-how and China has pushed the latter to the limit.

At MI5 er villige til å snakke om problemet offentlig er et tegn på at kinesisk spionasje pågår i stor skala. Både McCallum og Wray advarte om at Kina, ikke Russland, utgjør den største trusselen mot Storbritannia.

En voksende skyggearmé

Kinesiske agenter blir stadig mer profesjonelle. Også forskning på vaksiner mot Covid-19 opplever angrep.

Last year the National Cyber Security Centre (NCSC), which is part of GCHQ, said cyberincidents were running at record levels, with Covid-19 vaccine research a prime target.

Kinesiske hackere skaffer seg tilgang til e-poster ved å utnytte svakheter i Microsoft Exchange-servernes software.

De bruker også phishing, og distribuerer malware ved hjelp av online-menyer hos kinesiske restauranter. Så når ingeniørene bestiller kinesisk takeaway, så er det kinesiske spioner som får den mest verdifulle serveringen med seg hjem.

USAs Office of the National Counterintelligence Executive beskriver kineserne som verdens mest aktive og pågående enhet som bedriver økonomisk spionasje.

FBI anslår at kineserne har en hær av 30.000 militære cyberspioner, og 150.000 uformelle hackere som kan kalles inn etter behov.

General Keith Alexander, tidligere sjef for USAs National Security Agency (NSA), beskriver virksomheten som «den største overførselen av verdier i historien».

Akademia

Også andre fagfelt rammes av kinesisk spionasje. Kinesiske agenter utnytter det enorme antallet kinesiske studenter i på amerikanske og britiske universiteter.

Allerede har britene avdekket 50 kinesiske studenter med tilknytning til det kinesiske militæret. Men dette er en dråpe i havet, det er nesten 150.000 kinesiske studenter ved de britiske universitetene.

Kineserne lokker akademikere til Kina og betaler store summer for gjesteforelesninger. Slik spinner agentene et nett rundt de akademikerne som lar seg lokke av pengene. Dessuten samarbeider kinesiske myndigheter direkte med ledelsen ved ulike universiteter, og bruker finanser for å skaffe seg innflytelse og tilgang på informasjon.

Kinas spionasje kan utgjøre en trussel mot store deler av den britiske økonomien. I tillegg er Kina leverandør av en rekke avgjørende råvarer, som f.eks. litium som er nødvendig i produksjonen av ladbare batterier.

Samtidig har britene tillatt kinesiske investeringer i Storbritannia til en verdi på rundt 134 milliarder pund, over 1600 milliarder norske kroner.

Kineserne eier andel i blant annet kjernekraftverk, batterifabrikker, det nasjonale strømnettet og Heathrow flyplass, for å nevne noe.

Kina holder Vesten i et jerngrep. Å gjøre seg så avhengig av et diktatur som er en potensiell fiende og konkurrent er svært farlig rent strategisk, noe krigen i Ukraina har vist oss.

While dependence on Russian hydro-carbons has given the West a shock, a breach with China would have a far greater impact. If there is one lesson from the war in Ukraine it is that overdependence on a tyranny with aggressive global ambitions is foolhardy.

McCallum and Wray har advart om at det ikke egentlig finnes private kinesiske selskaper, alle er underlagt det kinesiske kommunistpartiet (CCP). Selv TikTok utgjør en trussel.

I januar advarte MI5 om at den London-baserte advokaten Christine Lee drev skjult påvirkningsarbeid for Kinas kommunistparti i Storbritannia. De forventet å navngi flere agenter for utenlandsk påvirkning.

MI5 ventes å navngi flere agenter for utenlandsk påvirkning

Britiske myndigheter har samarbeidet med kinesiske selskaper om å utvikle såkalte «smarte byer», som inkluderer utplasseringer av kameraer og sensorer. Det er temmelig innlysende hvordan kinesiske spioner kan utnytte slikt. Naiviteten er påfallende.

Huawei, som ble nektet å bygge ut britenes 5G-nettverk, får fortsatt drive virksomhet i Storbritannia, og styrer fortsatt store deler av 4G-nettverket. De fikk dessuten lov til å kjøpe en del av Oxford Sciences Innovation, et selskap som kommersialiserer forskning fra Oxford University.

Ifjor arrangerte Huawei en «hackaton», hvor britiske studenter konkurrerte om å løse vanskelige hacke-oppgaver. Oppgaven var å skaffe tilgang til ulike enheter i avgrensede områder, som f.eks. T-banestasjoner.

Med en førstepremie på 15.000 pund fikk kineserne altså hjelp av britiske studenter til å utvikle metoder for å få tilgang til pendleres mobiltelefoner.

Det kan tenkes at kinesisk cyberspionasje har tilgang til et så enorm mengde informasjon at det kan bli vanskelig å håndtere. Men kineserne investerer store beløp i kunstig intelligens, og det er bare et spørsmål om tid før de utvikler systemer som kan utnytte informasjonsmengden mer optimalt.

Britisk og amerikansk etterretning har en stor jobb foran seg.

China’s new spy army has invaded — and we’re not fighting back