En ny rapport fra EU-kommisjonen spår en inflasjon i EU-landene på 8,3 prosent i 2022. Samtidig blir den økonomiske veksten i unionen bremset. Som vanlig får krigen i Ukraina skylden.

Dagens Næringsliv nøyer seg med å legge ut NTB-meldingen. Men The Times har en litt mer omfattende sak.

Det er krigen i Ukraina som trekkes fram som hovedforklaring for at EU ser litt mørkere på den økonomiske framtida. (NTB)

Ifølge rapporten fra EU-kommisjonen blir inflasjonen i eurolandene 7,6 prosent, men 8,3 pprosent for EU samlet. Forventet økonomisk vekst for 2022 justeres ned fra 4 prosent til 2,7 prosent.

– Man kan si at den europeiske økonomien beveger seg fra svakere vekst til å sette på bremsene, konkluderer EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni.

Rapporten forventer at veksten i EU-landene vil fortsette å synke, og forventet vekst i 2023 er ynkelige 1,5 prosent.

– Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina fortsetter å sende sjokkbølger gjennom den globale økonomien, sier Gentiloni.

Krigen i Ukraina og den påfølgende gasskrisen har hatt stor innvirkning på det europeiske energimarkedet, konkluderer EU. Prisen på gass har seksdoblet seg på ett år. Og hvis Russland stenger leveransene av gass helt, står EU overfor en stor krise.

Rapporten forklarer ikke hvorfor EU er så avhengige av russisk gass. Ikke et ord om det grønne skiftet. Nedstengningen av atomkraft, særlig i Tyskland, virker uvesentlig for økonomene i EU.

Galskapen i å gjøre seg avhengig av russisk gass, slik særlig Tyskland har gjort, fremheves ikke. Energiprisene steg lenge før krigen i Ukraina, takket være villet politikk, som Merkels Energiewende.

Krigen i Ukraina har forverret problemene. Sanksjonene mot Russland viste seg å være et gigantisk selvmål, som burde ha vært forutsett.

Valutamarkedene reagerer: Onsdag bikket euroen under verdien av en dollar for første gang siden desember 2002.

Seier for Putin

Nå ser det ut til at EU må krype til korset. EU kan ha gitt Putin en seier som kan få sanksjonsmuren til å briste.

– Litauen har vært en av de sterkeste pådriverne for harde sanksjoner mot Russland etter Ukraina-krigen. Nå må de føye seg for EU-kommisjonens pålegg, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole til NTB.

Heier sier at avgjørelsen i EU er et tegn på at unionen vurderer situasjonen annerledes enn landene i Øst-Europa.

– I EU-kommisjonen er det kjøttvekta som rår, og de største EU-landene ligger lenger unna Russland enn det Litauen gjør De ønsker stabilitet og å unngå en eskalering av situasjonen, sier Heier, som mener opphevelsen av blokaden av Kaliningrad kan tolkes som en seier for Putin.

Kina og Covid-19

Også Covid-19 kan få negative konsekvenser for økonomien i EU, særlig hvis Kina opprettholder sin restriktive koronapolitikk. Den lave veksten i USA er også et faresignal.

Hvis prisen på gass fortsetter å øke, risikerer EU stagflasjon, som er en situasjon hvor det på samme tid er arbeidsledighet, stagnasjon i produksjonsveksten, og inflasjon. Dette opplevde man i Europa på 70-tallet.

Man kan også lese at husholdningene kanskje kan tåle inflasjonen hvis de er villig til å bruke av oppsparte midler. Med andre ord: Hvis befolkningen i EU er innstilt på å kvitte seg med sparepengene, så går det sikkert bra.

The Great Reset, altså: You’ll own nothing, and you will be happy.

Dessuten: De fleste europeere har ikke så mye oppsparte midler. Tvert imot, mange er nedsyltet i gjeld, og de som ikke har fastrente vil derfor rammes av renteøkninger.

Ifølge rapporten kan inflasjonen bremses hvis oljeprisen faller, noe det har vært tegn på. Oljeprisen i dag er lavere enn for seks måneder siden. Men hvis aktiviteten i verdensøkonomien går oppover igjen, vil dette påvirke oljeprisen.

Bedre tilgang til energi, og bedring i forsyningskjedene, forventes å presse inflasjonen under 3 prosent i løpet av 2023, står det i rapporten.

Dette fremstår meget optimistisk. Da må trolig det grønne skiftet avvikles, noe som ikke gjøres over natten. Så må leveransene av gass og andre varer fra Russland og Ukraina opp på normalt nivå. I tillegg spøker utviklingen i Kina i bakgrunnen.

I Europa merker man at befolkningen er i ferd med å få nok. Bondeopprøret i Nederland er ett eksempel, bønder i andre land følger opp. Boris Johnson måtte gå av i Storbritannia, og selv om det var mange grunner til dette, spilte selvsagt inflasjonen og energipriser inn i svekkelsen av Johnson.

Nå går det mot en mulig regjeringskrise i Italia.

Flere elementer kunne vært nevnt. Men poenget er uansett:

Hovedårsaken til den elendige tilstanden i EU-landene er forårsaket av mange år med hodeløs grønn politikk, en boikott av Russland som kun skader EU selv, og en voldsom byråkratisering og opphopning av gjeld for å betale for velferdstjenester man egentlig ikke har råd til.

Det er på tide at noen med økonomisk forståelse og en kalkulator som virker tar tak i europeisk økonomi, før det er for sent.

Les også: 

Tyskland risikerer en økonomisk katastrofe allerede til vinteren

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!