Da en alvorlig kriminell narkoman døde under et politiinngrep i Minnesota for to år siden, ble det organisert massedemonstrasjoner og protester i Sverige. Det var ACAB og Black Lives Matter for alle pengene og hadde noen av de ansvarlige politibetjentene våget seg innenfor Sveriges grenser, ville de blitt revet i stykker. Men det var da.

Torsdag ble en ni år gammel jente funnet naken, bevisstløs og hardt slått i et skogsområde i Skellefteå. Hun er så hardt skadet at hun nå holdes i søvn og svever mellom liv og død på sykehusets intensivavdeling. Forbrytelsen er så alvorlig at den er klassifisert som drapsforsøk og grov voldtekt av barn. En gutt ble pågrepet kort tid etter og skal ifølge politiet «ha gitt visse innrømmelser» under avhørene. På grunn av sin lave alder er gutten ikke pågrepet.

Har det vært en generalstreik i Sverige? Har befolkningen marsjert til Riksdagshuset for å kreve at alle de ansvarlige – fra gutten som voldtok og nesten drepte en liten niåring til justisministeren og alle embetsmenn i mellom – skal rulles i tjære og fjær og deretter straffes skikkelig?

Nei. Det er stille. Befolkningen i Skellefteå holder barna sine under oppsikt og selvfølgelig er mange opprørte på sosiale medier, men det arrangeres ikke demonstrasjoner og det stilles ingen krav om at de ansvarlige skal gå av.

Hvorfor? Er det fordi det er «feil» gjerningsmenn og «feil» ofre?

Ifølge den nasjonale kanalen Riks er den mistenkte en gutt fra Etiopia som ifølge folkeregisteret er 13 år gammel. Guttens mor søkte om midlertidig oppholdstillatelse i juli 2017, noe som ble gitt i 2018. Tillatelsen ble forlenget så sent som i juni i år, kun dager før det brutale overfallet på den ni år gamle jenta. Til tross for sin unge alder er gutten allerede kjent av politiet. Ifølge Aftonbladet skal han blant annet ha overfalt en voksen kvinne og forsøkt å bryte henne i bakken.

Ifølge opplysninger til media går gutten på spesialskole og regnes som lavbegavet. Skolen skal også ha gjort gjentatte meldinger til sosialtjenesten, da gutten skal ha opptrådt voldelig i sosiale situasjoner. Likevel er ingenting gjort, og torsdag var katastrofen et faktum – hvis jenta våkner igjen, vet ingen hvordan livet hennes vil bli.

Så hva gjør samfunnet nå, når det egentlig er for sent? Ja, det setter guttens familie under politibeskyttelse – nå er det han som anses som truet. Jentas familie må klare seg så godt de kan, dette er prioriteringene i Sverige. Det er gjerningsmennene det er synd på, ikke ofrene.

Husker du Dan Eliassons medfølelse med drapsmannen i Mölndal i 2016? Man kunne ha håpet at det var en arbeidsulykke, en engangshendelse. Men det var det ikke. Sveriges politimyndighet fortsetter i samme spor, og nå er det politimester Carin Götblad som har sett seg oppfordret – eller mer sannsynlig å ha blitt oppfordret – til å utforme en pressemelding etter overfallet på niåringen.

Selv om jeg anser meg selv herdet med tanke på svensk idioti, må jeg innrømme at politimesterens pressemelding imponerte meg. Sjelden har jeg lest noe så imbesilt, intetsigende og klisjéfylt, så la oss ha det gøy med å se nærmere på hva en av Sveriges fremste politimestre har å si om en liten jente som nesten blir slått i hjel – av en for politiet og samfunnet kjent, voldelig tenåring.

Temaet for pressemeldingen er «Polismästare Carin Götblad om barn som begår lagbrott», og teksten begynner som et mareritt eller en gigantisk relativisering, avhengig av hvordan man velger å se det. Politimesteren starter med litt statistikk:

Antalet anmälda våldsbrott i Sverige med misstänkt gärningsperson under 15 år låg 2021 på 9367. Mellan 2015-2019 så skedde det en ökning med 40 procent men under pandemin har den planats ut något. Samtidigt ökar rekryteringen av unga till kriminella gäng och under sommaren är risken för att barn dras med i brottslig verksamhet som störst.

Slik lanserer politimesteren årsakene til at barn i Sverige har begynt å myrde, rane og voldta:

Många barn som lever i hem som präglas av trångboddhet, svag ekonomi, missbruk, kriminalitet och psykisk ohälsa löper större risk att dras in i kriminalitet.

– Idag när vi till exempel gör ingripanden hos familjer där det finns en så kallad farlig person måste vi kolla om det finns barn där– för det är inte ovanligt att det finns både barn i familjen och kalasjnikover i garderoben, säger Götblad.

Politimesteren må minnes om at barn i Sverige har vært fattige, overfylte og til enhver tid hatt usle foreldre – uten å ha blitt alvorlig kriminelle av den grunn. Hva mer spesifikt er det som har endret seg de siste tiårene som kan forklare utviklingen på en mer realistisk måte? Hvilke nye foreldregrupper lever med automatvåpen i skapene? Nei, det skal vi ikke nevne. Det ville være rasisme (men innrøm at du vet nøyaktig hva jeg tenker).

Politimesteren ønsker heller ikke å snakke om hardere tiltak, håndfaste straffer og konsekvenser som virkelig går ut over familiene hvis barn driver med alvorlig kriminalitet. Nei, hvordan ville det se ut? Vi er tross alt i Sverige. Her skal det støttes og hjelpes og coaches in absurdum:

– Det är viktigt att omgivningen både stöttar och ställer krav på familjer med problem, inte minst från skolan och socialtjänstens sida i ett tidigt skede.

Ser politimesteren da noen løsning, og i så fall hva er det? Eller rettere sagt, hvem skal overvinne den negative samfunnsutviklingen der små barn rekrutteres av kriminelle gjenger og blir mordere og voldtektsmenn før de når ungdomsskolen?

Svaret er selvfølgeligt like enkelt som svenskt: Det er «alle gode krefter» som skal løse det! Ikke regjeringen. Ikke justisministeren. Ikke politimyndigheten. Ikke Carin Götblad og hennes godt betalte kolleger i fine uniformer. Ikke politiet. Nei, det er klassikeren «vi alle sammen» som gjelder. Hvem kunne gjette det?

– Det är ett allvarligt läge men om alla goda krafter hjälps åt och flyttar fram sina positioner nu – då vänder vi utvecklingen, säger polismästare Carin Götblad.

Alle gode krefter må hjelpes, men mot hvem? Götblad sier ikke et ord om hva de onde kreftene er, men det er de vi må bekjempe? Burde vi ikke vite hvem vi skal kjempe mot? Det hadde sikkert hjulpet om politimesteren hadde gitt oss et signalement, men det gjør hun (selvsagt) ikke.

Men greit. «Alle gode krefter» da. Hvem kan det være da? Den lokale speiderforeningen? Svømmeklubben, 4H-gården, veteranbåtforeningen? Pensjonistklubben, folkedansgruppen eller foreningen for svenske gårdshøns? Du og jeg? Selvfølgelig er det du og jeg som skal lykkes der våre folkevalgte og myndigheter har hugget i stein. Götblad legger faktisk et uttalt ansvar på – tadaaa! – boligselskaper! Det er nå eiendomsbesitterne som må studere sine leietakeres sosiale ferdigheter og kriminelle tendenser og gripe inn når det er mangel i boligene.

Samtidigt krävs det att fler vågar anmäla. Idag har personal på bostadsbolag inte någon anmälningsskyldighet i likhet med skolor och andra instanser.

– Bostadsföretagens anställda bör göra orosanmälningar till socialtjänsten om de ser barn eller familjer som far illa, en anmälan för mycket är bättre än en för lite, fortsätter Carin Götblad.

Men si at boligselskapet faktisk lager en rapport? Hva da? Samme som da skolen laget rapport etter rapport om 13-åringen som nesten drepte en liten jente? Altså –  ingenting..? Ja sannsynligvis. Men i så fall er det ikke en katastrofe, for politimester Carin Götblad har et trøstende budskap til oss alle:

Hon betonar dock att de flesta barn inte blir kriminella.

De fleste barn blir ikke kriminelle? Men da så. Så fint. Da er alt som det skal være. Så snur vi siden og sovner igjen – helt til det skjer noe i USA som krever at det svenske folket må forlate husene sine for å protestere og kreve amerikanske politikeres og politimestres hoder på et fat. I mellomtiden kjemper en svensk niåring for livet, men det vil vi fort glemme.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!