Så sent som i oktober 2020 lovet justisminister Morgan Johansson at Sverige skulle innføre «den strengeste migrasjonspolitikken på 40 år» for å forhindre at landet forble en magnet for flyktninger. Det var ikke lenger mulig å skjule at Sverige hadde mislyktes i å integrere de to millioner immigrantene som kom på 2000-tallet og at den humanitære supermakten ble stresset til det bristepunktet av de såkalte «utfordringene».

Svenskene ble da fortalt at de nye reglene gjorde at landet fikk en av Europas strengeste migrasjonslovgivninger, og at de store flyktningstrømmene fra rekordårene 2015 og 2016 ikke kunne gjentas.

Miljøpartiets talsmann Åsa Romson gråt i Riksdagen og gikk deretter av, etter at regjeringen i november 2015 innførte en ny og mer restriktiv innvandringspolitikk. Bare måneder tidligere hadde daværende statsminister Stefan Löfven stolt erklært at «mitt Europa bygger ikke murer», men da virkeligheten innhentet regjeringen, måtte Löfven likevel begynne å stable murstein ved grensen. Det var i hvert fall hva svensken fikk høre.

Men statistikk lyver ikke selv om politikerne gjør det, og tallene taler for seg selv: Den storstilte innvandringen til Sverige har fortsatt – og nå skyter den ytterligere fart. I løpet av første halvår 2022 ble det gitt 86.685 oppholdstillatelser i Sverige. Hvis trenden fortsetter, vil landet ha gitt 173.370 oppholdstillatelser i 2022. Dette er et tall som overstiger både 2015 og 2016, år som regnes som «ekstreme».

Nytt rekordår

Migrationsverket slapp nylig sin oversikt over innvilgede oppholdstillatelser i perioden januar til juni 2022. Tallene viser svart på hvitt at regjeringens løfter om innstramninger og tilpasning til «det europeiske minimumsnivået» ikke er innfridd. I stedet går Sverige mot et nytt rekordår i antall gitte oppholdstillatelser.

De fleste oppholdstillatelser, 41.683, er gitt på grunn av «asyl inkludert søkere under masseflyktningdirektivet». Ytterligere 24.586 personer har fått oppholdstillatelse på grunn av arbeid, og 12.045 er innvilget på grunn av tilknytning. Nedenfor diagram fra Migrationsverket:

Her er det en rekke spørsmål som bør besvares. For det første, hvordan er det mulig at nesten 25.000 personer får oppholdstillatelse i Sverige på grunn av arbeid når det er ekstremt høy arbeidsledighet? Er det virkelig umulig å finne arbeidskraft i landet? Her vil det være av stor interesse om Migrationsverket også rapporterte hvilken type arbeid det er snakk om. Men ingen slik statistikk publiseres, ifølge Migrationsverket.

Når Document kontakter Migrationsverket for å få tilgang til den forringede statistikken som viser på hvilket grunnlag det er gitt oppholdstillatelse for arbeid – noe som burde være relativt enkelt å svare på – dukker det opp en del oppfølgingsspørsmål. I første omgang sendes statistikken over innvilgede arbeidstillatelser i 2021. Innvilgede arbeidstillatelser er imidlertid ikke oppholdstillatelser, men hvorfor feil statistikk ble sendt vil bli avslørt ved neste kontakt med myndigheten: Det finnes ingen slik statistikk som vi har bedt om.

Statistikkavdelingen kan heller ikke svare på spørsmålet om hvilke yrkeskategorier som har fått oppholdstillatelse på grunn av arbeid i Sverige. Er det høyt utdannet arbeidskraft Sverige mangler, eller har folk fått oppholdstillatelse til tross for at det er arbeidsledige i Sverige som kunne vært rekruttert?

– Det är jag osäker på. Jag kan inte se den informationen för den har man inte lagt till. Men vi har ju den här arbetsmarknaden, sier Lilja Gudmundsdottir, statistikksjef i Migrationsverket.

Ifølge Gudmundsdottir er 2.048 av oppholdstillatelsene som er gitt hittil i år på grunn av arbeid permanente, resten (22.538) er midlertidige. En midlertidig oppholdstillatelse innebærer at personen må forlate landet når arbeidet avsluttes, men dette er ikke alltid tilfelle.

Dersom personen søker om utvidet oppholdstillatelse eller får ny jobb, kan vedkommende bli lenger. Hvor mange som derfor blir permanent i Sverige etter å ha kommet hit på midlertidige tillatelser er derfor umulig å anslå, ifølge Lilja Gudmundsdottir.

Ingen vet hvor mange som blir værende

Lilja Gudmundsdottir kan heller ikke svare på spørsmålet om hvor mange av rekordmange oppholdstillatelser som er midlertidige oppholdstillatelser (TUT) og hvor mange som er permanente (PUT). Hun forklarer at informasjonen ville blitt publisert sammen med halvårsrapporten, men at statistikken ikke var klar fordi Migrationsverket ikke visste hvor mange permanente oppholdstillatelser som var gitt. Informasjonen er i stedet planlagt å publiseres i august.

– Något hände som gjorde att man inte kunde publicera informationen innan den ansvariga gick på semester. Vi har en flik för beviljade permanenta uppehållstillstånd men det är bara för de personer som får uppehållstillstånd för första gången, och de flesta får permanent uppehållstillstånd på förlängning av ett tillfälligt uppehållstillstånd. Så det blir väldigt skevt, sier Gudmundsdottir.

De fleste starter med en TUT og får deretter en PUT, noe som bringer tankene til Ukraina.

Ukrainske flyktinger definieres som «søkere under masseflyktningdirektivet» i Migrationsverkets statistikk. I løpet av første halvår fikk 36.829 ukrainare, 97 prosent av alle ukrainske søkere,  oppholdstillatelse i Sverige.

Selv om det alltid har vært sagt at flyktninger fra Ukraina bare skal gis midlertidige tillatelser og forlate Sverige så snart situasjonen stabiliserer seg i hjemlandet, er det rimelig å stille spørsmål ved den uttalelsen. Deler av Ukraina blir bombet i stykker og en stor del av de ukrainske flyktningene er barnefamilier, som nøler med å returnere med barna til et land i ruiner.

Under tidligere intervjuer med ukrainske flyktninger i Sverige har omtrent halvparten oppgitt at de har til hensikt å bli i Sverige, noe som trolig vil være mulig siden Sverige gir rett til asyl på humanitært, sosialt og medisinsk grunnlag. At Sverige ville utvise ukrainske barnefamilier må bedømmes som ytterst usannsynlig.

Les mer: «Vi har forlatt alt»

Og tilknytninginvandring? Selv en person som kun har TUT, og dermed formelt sett bor midlertidig i landet, har i dag rett til å søke om familiegjenforening i Sverige. Er det ikke mer logisk at den som er i Sverige kan komme tilbake til hjemlandet hvis savnet etter familien blir for stort?

I den beste av verdener kunne man selvsagt beveget seg som man vil, men vi lever ikke i den beste av verdener, men i et land som sliter med gigantiske integreringsproblemer, økende utenforskap og enorme kostnader for innvandring. I tillegg får i utgangspunktet alle som søker om tillatelse til å ta med seg familiemedlemmer til Sverige unntak fra regelen om at personen skal kunne forsørge familien når den er på plass, noe som betyr at det er de svenske skatteyterne som kan forsørge hele familien på ubestemt tid.

Et stort antall innvilgede oppholdstillatelser, enten permanente eller midlertidige, vil derfor føre til enda flere søknader om oppholdstillatelse. Eller som sajten Migrationsinfo skriver:

«Anhöriginvandring följer i viss mån asylinvandringen, eftersom flyktingar efter en tid i Sverige ofta vill förenas med någon anhörig.»

I løpet av seks måneder har Sverige gitt 86.685 personer oppholdstillatelse. Altså tilsvarende 173.370 årlig. Vi vet ikke hvor mange av dem som blir permanent, og vi vet heller ikke hvor mange familiemedlemmer som vil føle seg kalt til å komme etter.

Mens Migrationsverket prøver å få orden på statistikken og tallene sine, kan vi andre bare konstatere at migrasjonen til Sverige fortsetter, i uforminsket tempo.

Den humanitære snøballen som politikerne satte i gang har blitt til et snøskred – og ingen murer hjelper mot det lenger.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!