Vesten er ikke sjanseløs hvis kursen legges om i tide

Monsterubåten «Belgorod» ble før helgen overtatt til seiersfanfarer av 29. ubåtregiment i Olenya Guba, Putins Frankenstein-laboratorium for dirty tricks under vann like nord for Murmansk. Enkelte krigshissere i utenlandsk presse foreslo straks at ubåten ville bli satt inn i Svartehavet – til tross for at Bosporus har vært stengt for marinefartøyer siden mars.

Den nye russiske ubåten «Belgorod» under fart i Kvitsjøen. Med et deplasement på antatt 25 000 tonn og en lengde på 184 meter er ubåten en av de største og mest fryktinngytende våpenbærere som noensinne er bygd. Russisk marinefoto.  

Et gjennomgående utskytingsrør om bord i Belgorod har plass til seks 100-tonns tsunami-roboter. Under buken kan den bære små atomdrevne ubåter av typen Palthus eller Losharik, som kan dykke til 5-6000 meter i Atlanteren og kutte militære og sivile kommunikasjonskabler – alt fra internett til lyttekabler. Illustrasjon: Naval News.  

Tsunami-droner

Det som i første rekke gjør «Belgorod» til et skrekkinngytende sjøuhyre, er at ubåten i et langt utskytingsrør midtskips kan frakte med seg seks atomdrevne tsunami-roboter av typen Poseidon med to megatonns «skitne» hydrogenbomber som krigshoder («skitne» fordi bomben skal være saltet med kobolt-60, et radioaktivt giftstoff, som vil sikre at områdene under soppskyen blir ødelagt kanskje for alltid). Med 50 til 70 knops toppfart, og en evne til å sveve gjennom verdenshavene i 1000 meters dybde i måneder og kanskje år før den legger seg på havbunnen i målområdet – for eksempel Boston, New York eller Den engelske kanal – er Poseidon Kremls ultimate utpressingsvåpen. 

Poseidon, slik tegneren forestiller seg roboten – innvendig og under toppfart under vann, støyende som et damplokomotiv. Illustrasjon: Naval News

Et kort kodesignal fra en militær satellitt vil gjenopplive det sovende uhyret, som kobler inn topphastighet og raser mot stranden der hydrogenbomben eksploderer og på millisekunder forvandler den amerikanske østkysten eller det sørlige England til rykende radioaktive ruinhauger – hvis 10 Downing Street og Det hvite hus ikke gjør som Putin eller hans arvtaker vil. 

Tsunamieffekten. En to megatonns hydrogenbombe saltet med kobolt-60 kan oversvømme og gjøre de store befolkningssentrene på den amerikanske østkysten ubeboelig. Illustrasjon: Pixabay

19 års byggetid

Visse underrapporterte fakta gjør at situasjonen ikke er fullt så skrekkinngytende som man kan tro ved første øyekast. For det første har «Belgorod» ny uoffisiell verdensrekord i byggetid med 19 år – fra kjølstrekkingen som en tradisjonell Akula II-klasse angrepsubåt med torpedoer og velkjente P-700 Granit krysserraketter (kalt Shipwreck i Vesten) i april 1993 til overleveringen i juli 2022. Ubåten skulle først og fremst brukes mot US Navys hangarskipsgrupper, men byggingen ble stadig satt på vent som følge av de økonomiske rystelsene i Russland og oligarkenes omfattende tyverier – først fra 1997 til 2001, deretter fra 2005 til 2012. Den senere ombyggingen og forlengelsen fra angrepsubåt til spionubåt tok 10 år, høyst sannsynlig ved bruk av reservedeler og teknologi plukket fra Nordflåtens omfattende skipskirkegård – slik vestlig etterretning kjenner det fra de såkalt nye Borey og Yasen-klassene av strategiske ubåter. 

Belgorod skal etter det som er kjent stasjoneres ved basen for dirty undervannstricks i Olenya Guba nord for Murmansk, som også er base for spionskipet Yantar og dypvannsdykkerne Palthus og Losharik, som fortastt er under reparasjon etter brannen i 2019. 

Støyer som gammel bruktbil

Både skroget, atomkraftverket, utvekslingsgearene og turbinene på Belgorod kan derfor bestå av teknologi som er 30 til 60 år gammel, og som derfor har vært gjenstand for omfattende studier av Vestens akustiske eksperter. Vi må anta at den militære E-stabens lyttestasjoner på Eggemoen, Vetan ved Fauske og i Varanger har kontroll på de russiske ubåtenes avgang og adkomst til spionbasen Olenya Guba – og også i den grad det er mulig kan følge kommandosignalene, som vil bli sendt Belgorod fra GUGI, Hoveddirektoratet for dyphavsundersøkelser, som er direkte underlagt Kreml. Det betyr at Belgorods akustiske signatur med stor sannsynlighet vil bli gjenkjent med en gang den passerer en vestlig lyttebøye i Barentshavet, noe som igjen vil gjøre det mulig å sette inn motmidler lenge før monsterubåten når dypt vann vest for Bjørnøyrenna. 

Som den akustiske analytikeren Bruce Rule ironisk skrev i et ugradert amerikansk tidsskrift for en tid siden: «Defektene vi kjenner fra Akula- og Oscar-klasse-skrogene vil leve videre i enhetene av Borey og Yasen-klassen.» Rule var i 42 år stjerneanalytiker i US Naval Intelligence og har opplært en hel generasjon norsk akustiske analytikere ved stasjonene på Andøya og i sin tid i Karasjok. «Hvor mye ville du egentlig ha betalt for en «ny» bil med et chassis fra et 30 år gammelt vrak og en brukt motor som fremdriftsmiddel?»  

  Antennene i skogen ved Eggemoen har som hovedoppgave å samle militær trafikk til og fra om lag 130 satellitter med fotavtrykk innenfor stasjonsområdet – ikke avlytting av norske borgere, som mange synes å tro. Det dreier seg om noe av det vanskeligste og viktigste en militær etterretningstjeneste kan påta seg, spesielt i den nåværende krigssituasjonen i Sentral-Europa, der en riktig oppfattet militær ordre kan ha avgjørende betydning for en regjerings beslutningsevne. Foto: E-staben. 

Bastionforsvaret

Bastionforsvaret. På enkelte oversikter fra 2020 var Norden plassert som nummer fire på Putins (og Kinas) ønskeliste – etter Ukraina, Taiwan og Baltikum. Man kan derfor ikke utelukke at russerne i kjølvannet av videre fremgang i Ukraina forsøker å etablere et fremskutt bastionforsvar (grått område) for å forsvare ubåtbasene med strategiske atomubåter (og Belgorod) rundt Murmansk mot angrep fra US Navy. Kampen vil måtte foregå på forholdsvis grunt vann i Barentshavet (innenfor rød linje), blant annet for å hindre at Belgorod når utslippspunktet for Poseidon-dronene (markert med rødt kryss) på dypt vann. Illustrasjon basert på skisse, Forsvarsdepartementet, 2015.     

Vi er ikke sjanseløse, men vi må slutte å lyve

Vi er ikke sjanseløse. Det skyldes at Ukrainas tapre militshær gjennom sine ofre på slagmarken har kjøpt oss tid. Men tiden må utnyttes, og det er først og fremst et politisk valg. Først og fremst må regjeringsmedlemmene og vår mann i NATO, Jens Stoltenberg, begynne å fortelle folk den nøyaktige historien om situasjonen på bakken i Ukraina. Det er nemlig ikke sik at ukrainerne er i ferd med å vinne. Med sin overveldende makt av artilleri, missiler og menn er Putins styrker i ferd med male forsvarene i stykker i Donbass, og vil snart ha kontroll over hele området øst for Dnjepr, som omfatter de rikeste korndistriktene i landet – av essensiell betydning også for resten av verden. Den eminente analytikeren Markus Reiner fra Østerrikes militærakademi har fremlagt fakta med økende tydelighet. I går gikk CIA, som til nå har vært mest opptatt av kampen mot Trump, til Det hvite hus med det samme budskapet – i håp om at alvoret skal nå fram hos en åpenbart svekket president.  

Med Europas gassforsyninger og deler av matforsyningene som ess i ermet, er det lett å forstå at forhandlinger om fred med Putin nå kan bli meget vanskelige. 

Politikerne må også slutte å fortelle at NATO vil komme Norge til unnsetning. Alle NATO-land har i troen på det grønne skiftet og en overnasjonal, multikulturell fremtid bygd Forvaret ned til helt uforsvarlige nivåer. Den tidligere sterke franske hæren skal ha ammunisjon nok til en ukes krigføring, og det vil ta måneder og år for oss selv å erstatte våpnene og ammunisjonen vi har sendt som hjelp til Ukraina. Det er kun USA vi kan lene oss mot, men USA kan meget vel raskt bli fullt opptatt med Kina i Sørøst-Asia, og derfra er det langt til Arktis.

Havfiskerne hadde fire ganger flere seilingsdøgn i Barentshavet i 2021 enn Sjøforsvaret. Foto: Alf R. Jacobsen. 

Øk forsvarsbudsjettene dramatisk

Det eneste ansvarlige av den sittende regjeringen er derfor å øke bevilgningene drastisk – med 100 milliarder årlig over flere år for å skaffe forsvarssjef Kristoffersen flere føtter på bakken og flere missiler i bakrommet og gjøre fregattene, ubåtene og flyene i stand til operasjoner døgnet rundt – noe som igjen betyr en dramatisk økning i personellbudsjettene. Og vi må selvsagt bygge nødvendige baser for US Navys angrepsubåter, som er eksperter på å ta seg av monsterubåter som Belgorod – med en gang de får beskjed om hvor de finnes.    

Ifølge Forsvarets årsrapport hadde Sjøforsvarets 27 fartøyer til sammen kun 1302 seilingsdøgn i 2021, noe som utgjør cirka 48 døgn per fartøy. Kystvakten hadde 10 havgående fartøyer og fem fartøyer til nære farvann. Disse hadde i 2021 til sammen 3744 seilingsdøgn, noe som utgjør om lag 250 døgn per fartøy. 

Det er åpenbart at små driftsbudsjetter, mannskapsproblemer og HMS-regler har gjort at seilingstiden er blitt liten, kun 48 døgn for den ordinære marinen og 250 døgn for Kystvakten, hvor av en god del uten tvil må fratrekkes for seilinger til og fra operasjonsområdene. Norge har rett og slett som nasjon bevilget for lite penger til at Sjøforsvaret har kunnet oppfylle sine primæroppgaver. 

Til sammenligning tilbragte våre om lag 60 gjenværende trålere og autolinebåter i fjor rundt regnet 20 000 døgn på fiskefeltene i Barentshavet og Norskehavet, fire ganger mer enn Sjøforsvaret og Kystvakten. 

Full kursomlegging

Det er alvorlige og bekymringsfulle tall, og en regjering som vil være ansvarlig må våkne. Pengene finnes, men det betyr at prestisje og prioriteringer må kastes over bord. Det grønne skiftet må innstilles, og uhjelpen dramatisk reduseres – med en overføring av overflødige byråkrater fra FN i New York og klimasekretariatet i Paris til nyttige jobber i hjemlandet. 

Hvis regjeringen tviholder på sin nåværende kurs og fortsetter å innbille folk at løsningen på dagens problemer er å snu ryggen til realitetene og skru opp tempoet i det grønne skiftet, gjør de en skjebnesvanger feil. Sammenlignet med Huitfeldt, Støre og Barth Eide vil selv Chamberlain og Nygaardsvold i historiens lys fremstå som politiske genier. 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp Kents bok her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!