Uansett hvilket vestlig land vi ser på, slår det aldri feil at venstresiden jobber for mer immigrasjon fra fjerne destinasjoner – og gjerne fra områder hvis innbyggere for det meste IKKE kan integreres i vestlige samfunn. I Danmark er Enhedslisten og De Radikale de mest iherdige talsmennene for tilstrømning fra Midtøsten og Afrika. Denne politikken er faktisk deres mest karakteristiske trekk – som de deler med sine likesinnede i hele den vestlige verden.
Tysklands sosialdemokratiske innenriksminister, Nancy Fraeser, har nettopp kunngjort at hun vil gi oppholdstillatelse til 130.000 migranter som ikke har klart å få asyl. De kan nå se fem til permanent opphold i Forbundsrepublikken, selv om regjeringen hevder at den nye tillatelsen bare skal være gyldig i ett år.
Etter den nye ordningen vil utlendinger som har hatt et tålt opphold i fem år kunne få rett til permanent opphold. I tillegg kommer selvsagt familiegjenforeninger og dermed mer kjedeinnvandring.
Nancy Fraeser proklamerer nå at Tyskland er «et mangfoldig immigrasjonssamfunn», og Reem Alabali-Radovan, kommissær for integrering, følger opp med uttalelsen om at «vi transformerer Tyskland til et moderne integreringsland».
I forrige måned annonserte utenriksminister Annalena Baerbock fra Forbundsrepublikkens såkalte «trafikklysregjering» av sosialdemokrater, grønne og frie demokrater at slusene vil bli åpnet for flere afghanere.
Det er merkelig. Hvorfor skal bare vestlige land være moderne immigrasjonssamfunn? Hvorfor hører vi ikke lignende toner fra Russland, Kina, Japan eller Saudi-Arabia? Hvorfor har nesten alle hvite mennesker i Afrika, med et midlertidig unntak av Sør-Afrika, blitt utvist? Hvorfor skal f.eks. Algerie, som hadde en fransk befolkning på én million, være et «moderne integrasjonsland», men 100 prosent. muhammedansk?
Som en av hans første handlinger etter å ha blitt president, opphevet venstreradikale Joe Biden alle Trump-tidens restriksjoner på ulovlig immigrasjon over grensen mellom USA og Mexico. I praksis er den avskaffet, med det resultat at millioner fra hele verden har strømmet inn. Dette handler ikke om hendelser som den amerikanske regjeringen ikke kunne kontrollere, men om en bevisst plan for å endre demografien i USA.
Vi har sett noe lignende i land som Sverige, Frankrike og Storbritannia, hvor en talsmann for tidligere statsminister Tony Blair skrøt av at Labour-regjeringen hadde importert en million innvandrere for å «smøre nesen på høyresiden i mangfold».
Hva vil venstresiden oppnå med denne politikken? Vi får svar ved å se på det nylige franske presidentvalget.
Her var den ytre venstrekandidaten, Jean-Luc Mélanchon, bare 1,2 prosent. fra å gå forbi høyreorienterte Marine Le Pen i første valgomgang. Dette skyldtes blant annet at 69 prosent. av de estimerte fem millioner berettigede muslimene stemte på Mélanchon og bare 7 prosent. på Le Pen.
De franske muslimene er dermed godt klar over hvem som ivaretar deres interesser og sikrer deres rett til å leve i parallelle samfunn i motsetning til Frankrike og fransk kultur. Og Mélanchon er klar på hvor han skal hente sine fremtidige stemmer fra og hvorfor det er i hans interesse å fremme muslimsk innvandring så mye som mulig.
Det samme har absolutt gått opp for våre hjemlige kommunister og radikale, som for all del smører ummahen.
Demografi handler om makt, og i motsetning til alle de hyggelige borgerlige som stadig snakker om menneskerettigheter, toleranse og alles rett til å oppføre seg som de vil, går venstresiden i gang med et bevisst prosjekt for å sikre dem evig makt. Midlet er import av fremmede som ender opp som venstresidens stemmekveg, og som må underholdes av det offentlige – som også venstresiden har i sin hule hånd.
Det hele er egentlig ikke så komplisert
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
