Robert Seldon Duncanson (1821–1872)
Olje på lerret, 134 x 225 cm, for tiden i Kungliga hovets forvaring, Sverige.

Robert Seldon Duncanson var en for det meste selvlært kunstner. Hans farfar var sønn av en slaveeier og en slavinne av afrikansk opprinnelse. Han fikk sterke inntrykk fra The Hudson River School, spesielt av Thomas Cole  (1801-1848), som regnes som dens grunnlegger. Hudson River School er særlig kjent for romantiske gjengivelser av amerikanske landskap.

Motivet er hentet fra selveste Homer, nærmere bestemt Odysséens niende sang, der lotofagene (lotus-eterne) omtales helt i begynnelsen, like før Odyssevs og hans mannskap havner i fangenskap hos kyklopen Polyfemos.

Lotus (som nok ikke bør forveksles med den velkjente lotus-planten) beskrives som et kvalifisert narkotikum, som gjorde den som spiste det helt likeglad med det meste, så Odyssevs måtte bruke makt for å få med seg noen av mannskapet som hadde smakt på det. Her i Samuel Butlers (1835–1902) engelske prosagjengivelse:

I was driven thence by foul winds for a space of nine days upon the sea, but on the tenth day we reached the land of the Lotus-eater, who live on a food that comes from a kind of flower. Here we landed to take in fresh water, and our crews got their mid-day meal on the shore near the ships. When they had eaten and drunk I sent two of my company to see what manner of men the people of the place might be, and they had a third man under them. They started at once, and went about among the Lotus-eaters, who did them no hurt, but gave them to eat of the lotus, which was so delicious that those who ate of it left off caring about home, and did not even want to go back and say what had happened to them, but were for staying and munching lotus with the Lotus-eater without thinking further of their return; nevertheless, though they wept bitterly I forced them back to the ships and made them fast under the benches. Then I told the rest to go on board at once, lest any of them should taste of the lotus and leave off wanting to get home, so they took their places and smote the grey sea with their oars.

Vi finner en kort omtale av bildet her.

Det er på det rene at bildet ble solgt i London i 1866. Hvem som kjøpte det er ikke dokumentert, men bildet var blant de 12 bilder skipsreder, finansmann og mesen Anton Christian Houen (1823-1894) donerte til Nasjonalgalleriet i 1887 – med den klausul at Land of the Lotus Eaters skulle henge i Det kongelige Slot i Christiania.

Så langt var alt vel og bra. Men unionoppløsningen i 1905 ledet til et problem, som fortsatt ikke er løst. Det svenske hoffet tok med seg en del slottsinventar det regnet som sin eiendom, og Land of the Lotus Eaters gikk dessverre med i dragsuget. En utmerket artikkel skrevet av Nils Messel, som tar for seg dette i full bredde, med fyldig dokumentasjon, ble presentert i tidsskriftet Kunst og Kultur den 12. oktober 2021. Saken er også omtalt flere ganger i Sveriges radio.

Det kan knapt være noen tvil om at bildets rette eier er Nasjonalmuséet, selv om Kungliga hovet foreløpig ikke har levert det tilbake.