Tusenvis av demonstranter stormet presidentpalasset i Colombo lørdag. Statsministerboligen ble satt fyr på. Mengden er rasende på presidenten og statsministeren for å ha ødelagt økonomien. Selv om begge har lovet å gå av er det ingen umiddelbar løsning i sikte. Sri Lanka er i praksis konkurs.

Sri Lanka er nærmest bankerott og har suspendert betalingen av 7 milliarder dollar på utenlandsgjelden som har forfall i år. Landet har gått tom for valuta og er ikke i stand til å importere mat, drivstoff, gass til matlaging eller medisiner.

Mangelen på drivstoff til kraftstasjoner fører til daglige strømbrudd, og folk står i kø i dagevis for å kjøpe bensin. På grunn av krisen er inflasjonen skyhøy, noe som særlig rammer de fattigste.

Men Sri Lanka er ikke det eneste landet som synker. Argentina er igjen på konkursens rand. I Ekvator har det vært voldsomme protester av samme type som på Sri Lanka.

Tegnene på at sosiale kriser går over i politiske er synlige i mange land. Drivstoffeksplosjon, inflasjon og matvarepriser er gjengangere. I tillegg kommer elitens synder, som å la seg friste av kjempelån fra Kina. Sri Lanka fikk en stor havn, men uten å ha bruk for den. De klarte ikke betjene lånet og Kina har derfor benyttet seg av retten til å slå til seg havna i 99 år.

Europa har nok med sine egne problemer og i USA synes Biden-regimet travelt opptatt med å gjøre dem større: Det strømmer hundretusener over grensen i sør og de skal ha boliger og underhold. En kan tenke seg hvordan fattige amerikanere opplever denne forskjellsbehandlingen.