Det amerikanske utenriksdepartementet, US Department of State, lanserte nylig The International Religious Freedom Report for 2021, og igjen har Document, Resett og HRS fått center stage, så å si, sammen med SIAN.

Den årlige rapporten beskriver religionsfrihetens status i alle land. Rapporten dekker regjeringspolitikk som bryter med religiøs tro og praksis fra grupper, religiøse kirkesamfunn og enkeltpersoner. Den rapporterer også om  amerikansk politikk for å fremme religionsfrihet over hele verden. Det amerikanske utenriksdepartementet sender inn rapportene i samsvar med International Religious Freedom Act av 1998.

Tjenestemenn ved den amerikanske ambassaden i Oslo har møtt ansatte fra Barne- og familiedepartementet for å diskutere lov om tros- og livssynssamfunn, og offentlig finansiering for tros- og livssynsorganisasjoner. I tillegg hadde ambassadeansatte møter med Justis- og beredskapsdepartement og Utenriksdepartementet for å drøfte innsatsen med å straffeforfølge religiøst baserte hatforbrytelser samt å fremme religionsfrihet.

Ambassaderepresentanter møtte også enkeltpersoner fra ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og tros- og religiøse minoritetsgrupper, inkludert kristne, muslimer, jøder, uiguriske muslimer og humanister, for å diskutere spørsmål som religionsfrihet og toleranse og integrering av minoritetsgrupper.

Den amerikanske ambassaden får informasjon som er «cherry picked». Her er noen utdrag:

Regjeringen fortsatte å implementere en handlingsplan for å bekjempe antisemittisme, spesielt hatytringer, samt handlingsplanen for å bekjempe anti-muslimsk tankegang (anti-muslim sentiment).

Gjennom året fortsatte regjeringen å iverksette tiltak fra sin handlingsplan for å bekjempe diskriminering av og hat mot muslimer. Planen inneholder 18 tiltak som fokuserer på forskning og utdanning, dialog på tvers av trossamfunn og polititiltak som registrering av hatkriminalitet mot muslimer som en egen kategori i kriminalitetsstatistikken. Planen skisserer også en ny tilskuddsordning som drøfter sikkerhetstiltak for tros- og livssynssamfunn.

Regjeringen utvidet sin handlingsplan for 2016–20 for å motvirke antisemittisme til 2023 og fortsatte finansieringsprosjekter utført av regjeringen, akademiske institusjoner, og Mosaic Community (DMT), landets viktigste jødiske organisasjon. Selv om en undersøkelse fra 2017 viste en nedgang i antisemittisme i det norske samfunnet, bemerket regjeringen at slike holdninger fortsatt eksisterer og refererte til den nordiske Motstandsbevegelsens (NRM) tilstedeværelse utenfor Oslos synagoge på Yom Kippur i september 2020.

NRM var der i 2020, men enda inkluderer de Motstandsbevegelsen i 2021 i rapporten. Hadde de ingenting å rapportere mot NRM i 2021? Hvor aktive er de, og hvem er de? Hva med antisemittisme blant andre grupper i Norge?

Så sent som i 2019 skrev Ingeborg Senneset for Aftenposten «Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om»:

«Det er riktig at antisemittisme i muslimske miljøer må adresseres. Ifølge Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter er det mer fordommer mot jøder blant muslimer enn i befolkningen generelt.»

Tydeligvis er ikke antisemittisme i muslimske miljøer viktig nok til at DMT diskuterer dette med amerikansk ambassadepersonell. Det gjør dermed rapporten fra det amerikanske utenriksdepartementet skjev og forteller ikke hele historien. Heller ikke nevnes imanen fra Drammen som oppfordret til drap på jøder. Fra Rights.no:

«Hitler lot noen jøder være, slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem, skrev Noor Ahmad Noor på Facebook.»

Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn (DMT) og Rita Abrahamsen fra Det Jødiske Samfunn i Trondheim reagerte den gangen kraftig på uttalelsene fra imam Noor Ahmed Noor, og det gjør de med god grunn, skrev redaktøren i Trønderdebatt. Men enda fant de ikke grunn til at det burde vært inkludert i rapporten.

Antirasistisk senter henger ut Document, Resett og HRS

Holocaust-senteret og Antirasistisk senter rapporterte at religiøst motiverte hatytringer, spesielt på nettet, forble aktive. NRM, SIAN, Vigrid og nettbaserte nyhetssider som Document.no og Resett.no var blant de mest aktive organisasjoner, ifølge Antirasistisk senter. Politi og frivillige organisasjoner uttalte også at et lite antall individer fortsatte med å delta aktivt på online chatterom, oppslagstavler og fora som f.eks. 4chan, 8chan og EndChan, og som regelmessig inneholdt antisemittiske og/eller anti-muslimsk innhold. Politiet brukte tipslinjer for å overvåke hatytringer på nettet.

Holocaust-senteret uttalte at antimuslimske organisasjoner som SIAN, Human Rights Service og Document.no har vært aktive i løpet av året, ved å  legge ut artikler på nettet eller i trykte medier. Holocaust-senteret opplyste at disse gruppene var relativt små, men opprettholdt en sterk og godt organisert tilstedeværelse på internett. I mange tilfeller var anti-muslimske og anti-immigrant-synspunkter tett koblet. SIAN holdt en rekke stevner i forskjellige byer som fikk stor medieoppmerksomhet, og det inkluderte også større grupper av motdemonstranter. 

Rapporten nevner ikke med et ord de voldelige motdemonstrantene. 

Som svar på den betydelige økningen i rapportert hatkriminalitet nasjonalt mellom 2016 og 2019 lanserte Bergen i september sin egen handlingsplan for å bekjempe hatforbrytelser mot muslimer. Statistikk over hatkriminalitet fra 2019 viste at alle religiøst motiverte hatforbrytelser anmeldt i Bergen var rettet mot den muslimske befolkningen. Styreleder i Bergensmoskeen fortalte NRK i september at moskeen jevnlig mottok brev som inneholder hatefulle meldinger, inkludert uttalelser som «islamsk fascisme er like nådeløs som nazismen» og «islam er høyreekstremisme på sitt verste». De sa også at kvinnelige medlemmer av moskeen hadde blitt spyttet på og dyttet, og fikk hijabene tvangsfjernet. I desember ble en eldre hvit norsk mann fanget på video hvor han trakasserte en ung muslimsk kvinne i Bergen som sa hun hadde til hensikt å anmelde hendelsen til politiet.

Disse incidentene blir tatt med i rapporten. 

I september kunngjorde regjeringen at NGO Human Rights Service ikke vil motta midler i nasjonalbudsjettet for 2022. Selv om HRS beskriver seg selv som islamkritisk, beskrev Antirasistisk senter organisasjon som islamofob. Den hadde fått midler over nasjonalbudsjettet siden 2002.

Kultur- og likestillingsdepartementet meldte at hatytringer, rasisme og trakassering økte under covid-19-pandemien.  Holocaust-senteret fortsatte å gjennomføre programmer om Holocaust og til bekjempelse av antisemittisme, og publiserte en rekke artikler som dokumenterer antisemittisme og forfølgelse av religiøse minoriteter i hele verden, inkludert hvordan høyreekstreme medier brukte profesjonelle medier til å formidle «ikke-sivile» nyheter med et antisemittisk budskap.

Her hadde det kanskje vært på sin plass at amerikansk ambassadepersonell hadde blitt informert om hvordan venstreekstreme medier bruker profesjonelle medier til å formidle «ikke-sivile» nyheter med et antisemittisk budskap, så som Norges egen statskanal NRK? NRK-programleder Shaun Henrik Mathesons antisemittiske tirade i fjor er bare et eksempel på antisemittismen og anti-Israel-holdinger som rår blant den vestrevridde eliten i Norge. Og som Michal Rachel Suissa skrev på Document i fjor, er regjeringen den øverste ansvarlige:

«Regjeringen har ikke bare et ansvar for hva den selv sier og gjør, men er også medansvarlig for resultatet av det den med åpne øyne finansierer, herunder virksomheten til NRK og andre medier med et synlig anti-israelsk standpunkt. Når det fra NRKs side i klartekst ytres et ønske om at Israels befolkning burde bukke under i den pågående pandemien fordi det er noe galt med dette folket, frykter vi at det er uttrykk for en oppfatning som norske myndigheter underbygger med sin finansiering av mediene. Den holdningen som uten motforestilling kom til uttrykk i det angjeldende NRK-programmet, skiller seg nemlig prinsipielt og ideologisk ikke ut fra det som ble propagert om «jødespørsmålet» i Europa for 80 år siden.  Dette er heller ikke noe nytt i NRK.»

Hvordan kan departementer i Norges regjering og NGO-er rapportere halvsannheter til det amerikanske utenriksdepartementet? Og hvis Norge ikke kan levere objektive rapporter som forteller hele historien, hvordan står det til med andre land? Sverige, for eksempel? Jeg sjekket rapportene om Norge fra det amerikanske utenriksdepartementet fra 2018 til 2021. Document, Resett og HRS, sammen med SIAN, er alle hengt ut som syndebukker. Det grenser til ærekrenkelse og sjikane for å fremme sin agenda, spesielt med tanke på at skal jeg lese nyheter som ikke har et antisemittisk budskap, er det nettopp Document, Resett og HRS jeg går til.

Og hvis velfortjent kritikk av islam er regnet som religiøst motiverte hatytringer, burde vel hele den venstrevridde pressen være nevnt i rapporten for sin kritikk mot kristendommen, vår nasjonale arv. 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!