EU-parlamentet støtter det kontroversielle forslaget om å gi gass og kjernekraft et grønt stempel. Reglene vil gjelde også i Norge, ifølge Finansdepartementet.

EU-kommisjonens forslag om å regne gass og kjernekraft som grønne investeringer har splittet EU-parlamentet. Onsdag var det oppe til plenumsvotering i parlamentets hovedkvarter i Strasbourg, hvor det fikk støtte fra et flertall i salen.

328 av 639 parlamentsmedlemmer stemte mot å blokkere forslaget om å regne gass og kjernekraft som grønne investeringer, mens 278 stemte for. 33 avsto fra å stemme.

Tas inn i EØS-avtalen
Dermed er EU-parlamentet enig med EU-kommisjonen i at gass og kjernekraft under visse forutsetninger kan anses som miljøvennlig energi i EUs såkalte taksonomi. Dette er en omfattende ordning for å styre investeringer i bærekraftig retning.

Forslaget har høstet sterk kritikk fra flere EU-land og en rekke miljøvernorganisasjoner, som beskylder EU for «grønnvasking» av fossilt brensel.

De nye reglene vil gjelde fra 2023, med mindre forslaget blir stoppet i EU-rådet.

For Norges del vil EU-reglene innlemmes i EØS-avtalen, opplyser Finansdepartementet til NTB. Reglene får trolig virkning i løpet av tredje kvartal i år, anslår departementet.

Etter dette vil en ny lov om bærekraftig finans, vedtatt av Stortinget i fjor, tre i kraft.

Følger EU tett
Norge dekker i dag rundt 20–25 prosent av gassbehovet i EU og Storbritannia.

Statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet skriver i en epost til NTB at regjeringen støtter målet om å gjøre det lettere for aktører i finansmarkedene å identifisere bærekraftige investeringer.

Han mener taksonomien kan bli et viktig verktøy for norske virksomheter som vil finansiere bærekraftig aktivitet eller omstille seg i bærekraftig retning.

– Kommisjonens beslutning om å inkludere naturgass i taksonomien, anerkjenner naturgassens rolle i Europas omstilling bort fra kull, skriver Vangen.

Han mener likevel det er usikkert om taksonomien i seg selv vil bidra til at naturgass erstatter kull.

Vangen skriver videre at regjeringen følger arbeidet med å utvikle taksonomien tett og vil gi innspill til EU-kommisjonens arbeid med nye kriterier for å ivareta norske interesser.

Utslippskrav
EU-kommisjonens forslag går ut på at investeringer i nye gasskraftverk før 2030 kan klassifiseres som bærekraftige dersom de samlede utslippene er på mindre enn 270 gram CO2 per kilowattime, mens det for atomkraftverk blant annet må foreligge godkjente planer for håndtering av atomavfall innen 2050.

EUs eget ekspertpanel har konkludert med at kravene kommisjonen stiller til gassproduksjon, ikke er nok for å nå EUs klimamål om netto nullutslipp i 2050. De mener terskelen må senkes til 100 gram CO2 per kilowattime for å ha effekt.

Heller ikke kravene til produksjon av atomkraft vil sikre at andre klimamål ikke kommer til skade, konkluderer ekspertpanelet.

Varsler rettslige skritt
Både Greenpeace og Verdens naturfond WWF vurderer nå rettslige skritt mot EU-kommisjonen. Også Østerrike og Luxembourg varsler at de vil saksøke EU etter det omstridte vedtaket.

Leder Frode Pleym i Greenpeace Norge mener avstemmingen i EU-parlamentet er en seier for mektige industrilobbyister.

– Fossilgass og atomkraft kan aldri bli bærekraftig. Europa trenger energisparing og fornybart, ikke grønnvasking av falske løsninger, sier han.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Norge mener troverdigheten til EUs taksonomi nå er kraftig svekket.

– Det står ikke i stil med EUs klimaambisjoner og det er katastrofalt i en tid der vi kjemper mot klokka for å gjøre oss uavhengige av fossile energikilder, kutte utslipp og komme oss ut av den akutte klimakrisen vi er, sier Andaur.

Advarer oljelobbyen
Nestleder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne advarer på sin side mot å tro at EU nå setter et grønt stempel på norsk gass. Han viser til at EU-kommisjonen blant annet stiller tydelige utslippskrav til nye gasskraftverk.

– Jeg vil derfor advare oljelobbyen i Norge mot å selge det inn som et EU-vedtak som sikrer et marked for norske fossile energikilder i overskuelig fremtid, sier Hermstad.

Han mener Norge derimot må hjelpe EU i den langsiktige overgangen fra fossilt til fornybart.

– I den konteksten blir gass fortsatt en blindvei og en teknologi som øker klimagassutslippene, sier han.

Forsvarte forslaget
Flere EU-politikere valgte også å ta det kontroversielle forslaget i forsvar før avstemmingen onsdag.

En av dem var Tsjekkias statsminister Petr Fiala. I en tale til parlamentet argumenterte han med at gass og kjernekraft er «den eneste måten» enkelte medlemsland kan bidra til å nå EUs kollektive klimamål, skriver DPA.

Det samme påpekte EUs finanskommissær Mairead McGuinness i en debatt i parlamentet tirsdag.

– Jeg har aldri beskrevet gass som noe annet enn fossilt brensel. Men enkelte medlemsland som går bort fra forurensende fossilt brensel, kan ha behov for gass i en overgangsperiode, sa McGuinness, som selv står i spissen for forslaget.

Les også:

Hardt møte med virkeligheten : – EU må forberede seg på null russisk gass

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!