Lovendringen, som trådte i kraft 1. juli, åpner for deling av informasjon mellom offentlige etater, private virksomheter og arvingene. Det er et skritt på veien mot en digital dødsboløsning, som trolig blir klar om halvannet år.
– Vi holder på å utvikle en løsning som gir de etterlatte en oversikt over avdødes økonomiske forhold som gjeld, aktiva, bankkontoer, eiendommer og kjøretøy, sier seniorrådgiver Bredo Swanberg i Digitaliseringsdirektoratet til NTB.
Enken Kirsten Sandberg Natvig satte problemet på dagsordenen tidligere i år med en kronikk i Aftenposten. Her beskrev hun den håpløse situasjonen etter mannens død. Banken stengte kontoen for innsyn og bruk og slettet alle betalingsavtaler. Det hopet seg opp med regninger og purringer. Skatteetaten krevde forskuddsskatt fordi mannen hadde vært selvstendig næringsdrivende. Etterlatte måtte bruke sparepenger for å betale, ifølge Natvig.
– I dag er prosessen etter dødsfall komplisert og papirbasert. Vi jobber nå med en digital dødsboløsning som skal løse noen av de byråkratiske flokene. Men for at det skal være lovlig å dele data digitalt via en digital dødsboløsning, må arveloven endres, sa daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) da han sendte lovforslaget til Stortinget i mars.
Nå er loven både vedtatt og trådt i kraft, men det vil ta tid før folk flest vil merke det. En «enkel førsteversjon» av digitalt dødsbo-løsningen skal etter planen være på plass i første kvartal 2024, ifølge Swanberg. Før den tid skal det jobbes mye med utvikling av teknologi. Samtidig skal personvernet ivaretas.
– Vi setter sammen veldig mange data, og for å få lov til det, måtte vi ha en endring i arveloven. Men det må også lages forskrifter som regulerer dette i detalj. Det arbeidet kan vi starte på etter sommeren, sier Swanberg.
I tillegg til kontoer, gjeld, eiendommer og kjøretøy er målet at det digitale dødsboet skal gi informasjon om testamentet – dersom det har vært levert til tingretten, ektepakter registrert i Brønnøysundregistrene og jordbrukseiendommer.
Etterlatte skal kunne utpeke en fullmektig for boet i den digitale dødsboløsningen – som dermed får ansvar for boet.
Den som blir fullmektig for boet, får en digital skifteattest, skriver Kommunaldepartementet.
