SAS-pilotene har publikum på sin side. 48 prosent støtter dem, viser en undersøkelse fra Kantar. 32 prosent er negative. Tallene betyr mye for pilotenes streikevilje. Får de publikum mot seg blir det tungt å streike.

Pressen spør pilotene om de har noen grunn til å streike som tjener 1,2 millioner i året. Men så kom tallene som viser ledelsens inntekter: 12 millioner i året tjener sjefen, Anko Van der Werff og det er bare en del av historien. Pilotleder Jan Levi Skogvang opplyser at Werff vet å sko seg.

– Vi vet at konsernsjefen i SAS, Anko Van der Werff, har en lønn på minimum 12,5 millioner, i tillegg til nær 5 millioner til pensjon. Til sammen utgjør dette en utbetaling til konsernsjefen på over 17 millioner kroner i året, og han har tydeligvis ingen planer om å bidra med lønnskutt, sier SNF-leder Jan Levi Skogvang i en pressemelding.

SNF-leder Jan Levi Skogvang sier at det tvert imot er grunn til å tro at konsernsjefen sikter mot en bonus for å kutte i pilotenes lønninger.

– Midt under pandemien, i 2020, fikk han 30 millioner i bonus fra Avianca, et colombiansk flyselskap. Hva han tenker å hente av bonuser fra SAS gjenstår å se, sier Skogvang. (NTB)

Han mener ledelsen har lovet investorene å kutte kraftig i pilotlønningene og resten av personalet.

Skogvang antyder at problemene i bransjen ikke skyldes mangel på personell, men et ønske om restrukturering. SAS har kansellert 4.000 avganger og skylder på manglende mannskap. Det er tøv, sier Skogvang.

SAS krever at pilotene alene skal ta støyten for å få ned kostnadene, ifølge Skogvang.

– For å redde selskapet har SAS-ledelsen lovet fremtidige investorer å redusere pilotkostnadene med 800 millioner kroner. I tillegg skal øvrige ansatte i SAS bidra med 400 millioner. Alt dette har SAS bestemt uten noen avtale med oss ansatte, sier Skogvang.

Han sier kravene til innsparingen handler om mer en lønningsposen.

– Mye av innsparingen SAS krever er redusert lønn, men også økt arbeidstid. I tillegg ønsker selskapet å disponere mer av fritiden vår. Alt dette utgjør de 800 millionene SAS krever og der vi har tilbudt dem 600 millioner i reduserte kostnader, sier Skogvang.

 

Bakteppet er streiken som brøt ut mandag etter at det ble brudd i meklingen mellom SAS-ledelsen og pilotene.

Kjernen i konflikten er opprettelsen av to bemanningsselskaper. Da pandemien rammet, mistet rundt 560 piloter jobben. Samtidig ble datterselskapene SAS Link og SAS Connect opprettet.

Pilotforeningen ønsker en forsikring om at deres medlemmer får de nye jobbene.

Konkursbeskyttelse

Klokset sier at SAS-pilotene blant annet har vært villig til å gå 5 prosent ned i lønn, øke arbeidstiden fra 47,5 timer i uken til 60 timer, samt endringer i turnusen i sommer- og vintersesongene.

Han mener at ledelsen har trenert og strukket forhandlinger og mekling helt fra november i fjor, uten noensinne å ha en intensjon om å ville inngå en avtale med SAS-pilotene.

Tirsdag søkte SAS-ledelsen om konkursbeskyttelse i USA, såkalt chapter 11. Det er en juridisk prosess for finansiell omstrukturering under tilsyn av en amerikansk, føderal domstol.

Aldri fornøyd

Klokset mener ledelsens strategi hele tiden har vært å presse på pilotenes krav helt til det ble streik, slik at de kunne hente kontanter inn i selskapet gjennom en chapter 11-begjæring.

– Ledelsen endrer hele tiden de kravene de stiller til oss. Når vi har gitt og gitt, så kommer de tilbake og sier til oss at det ikke er nok. De vil hele tiden at vi skal gi mer, men de gir ikke noe til oss, sier Klokset.

– Ledelsen har aldri lagt fram et tilbud til oss. Vi har hele tiden måttet legge fram hva vi vil kreve og hva vi er villig til å ofre, sier han videre.

Derfor mener Klokset at ledelsen har brukt pilotene som en brekkstang inn i en konkursbeskyttelse, og han sier at dette forsterker pilotenes inntrykk av at dette er en villet streik fra ledelsens side – for å skape en syndebukk. (NTB)