Fredag 17. juni ble årets trygdeoppgjør formelt vedtatt. I en pressemelding fra 21. juni sier Pensjonistforbundet at minstepensjonistene ble neglisjert under årets trygdeoppgjør. De ble også uteglemt da regjeringspartiene Ap og Sp inngikk samarbeid med SV om revidert budsjett for 2022. I stedet blir minstepensjonister henvist til å søke sosialhjelp eller bostøtte for å klare seg.

Bak kravet om et løft for landets minstepensjonister står 270.000 medlemmer av Pensjonistforbundet og Samarbeidskomiteen for pensjonister (SAKO). Over 1000 pensjonister samlet seg til en markering foran Stortinget 7. juni for å understreke kravet, og mer enn 14.000 personer har i løpet av kort tid signert et opprop om det samme. Regjeringen og Stortinget bryr seg ikke:

To milliarder mindre til pensjonistene

Alle landets pensjonister ble fratatt to milliarder kroner under oppgjøret, og det ble heller ikke gitt noe ekstra til minstepensjonistene. Dette er en påfallende kontrast til minoriteten av LBTQ-aktivister, som får alt de peker på, og en hel måned med full medieoppmerksomhet, til tross for at de er langt færre enn pensjonistene. Samtidig har regjeringen endeløst med milliarder til klimatiltak og bygger nytt rejeringskvartal til seg selv for 36 milliarder. Dette går i feil retning, fastslår forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet:

– Resultatet blir økte forskjeller og en uverdighet for dem som har minst. Alle i Norge må få en pensjon de kan leve godt med, uten å måtte basere livet sitt på sosialhjelp eller andre stønader. Husk at enslige minstepensjonister i dag kun mottar 232.000 kroner i året fra folketrygden.

Pensjonistforbundet kjemper for at minstepensjonen må heves over EUs fattigdomsgrense gjennom en opptrappingsplan. Pensjonsutvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen har økt siden innføringen av pensjonsreformen i 2011.

Pensjonsutvalget anbefaler underregulering

Til tross for denne negative spiralen anbefaler regjeringens pensjonsutvalg at minstepensjon fortsatt sakker akterut i forhold til lønnsutviklingen – eller «underreguleres». Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg underreguleres under utbetaling, har naturligvis store konsekvenser for den enkelte minstepensjonist.

Pensjonsutvalget foreslår riktignok at minstenivåene for opptjening av pensjon skal reguleres med lønnsveksten. Dette ser positivt ut, men er egentlig talltriksing: Mye av den årlige økningen skal minstepensjonistene selv «betale» for ved at aldersgrensen for rett til uttak av minstepensjonen skal øke, slik at pensjonen blir utbetalt over færre år.

Den dagen man blir pensjonist, begynner underreguleringen, ved at minstepensjonen reguleres med et snitt av lønns- og prisvekst. Det innebærer at gapet mellom minstepensjon og gjennomsnittlig lønnsnivå stadig vil øke, og dagens pensjonister vil ikke tjene noe på dette forslaget slik det ser ut nå.

– Dette er ikke sosialt bærekraftig. Minstepensjonen må løftes og lønnsvekst-reguleres både under opptjening og utbetaling, for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. Vi håper at de politikerne som gikk til valg på løfter om å heve minstepensjonen, nå vil følge opp løftene sine, sier Jan Davidsen.

Å bruke pensjonistene som salderingspost er noe som har pågått systematisk gjennom flere regjeringer, og det ser altså ikke ut til å ta slutt. En av grunnene kan være at pensjonistene ikke har noen særlige maktmidler å sette bak krava, som for eksempel å streike eller lage bråk. Politikere går altså løs på de svakeste som takk for en livslang innsats.