Erna Solberg: – Ingen planer om å gi meg, vil bli statsminister igjen

Høyres partileder Erna Solberg under sommeroppsummering på Stortinget. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Erna Solberg (61) sier i et intervju at hun ikke har tenkt å tre til side , men ønsker å bli ny statsminister i stortingsvalget i 2025.

Mer er 32 år i toppolitikken har ikke fratatt Erna Solberg motivasjonen til å delta i styringen av landet.

Det er en rekke yngre politikere i Høyre som er i ferd med å markere seg, som Tina Bru, Nikolai Astrup, Henrik Aasland og flere. Men nå ser det ut til at disse må finne seg i å opptre i Ernas skygge enda en stund til.

Åtte år som landet statsminister er ikke nok for Erna Solberg, og hun har ikke gitt uttrykk for at hun heller vil satse på en internasjonal arena.

Allerede før Høyres landsmøte i april antydet Solberg at hun på ny ønsker å være partiets statsministerkandidat i stortingsvalget i 2025.

– Det er planen, sier hun til NTB.

Det vil trolig bety at Solberg tar gjenvalg som Høyre-leder på landsmøtet i 2024. Da har hun vært partileder i 20 år og tilbrakt nesten hele sitt voksne liv i toppolitikken.

Kun to år som sekretær for Operasjon Dagsverk på 1980-tallet er hennes øvrige yrkeserfaring på CV-en.

Hun er således en typisk representant for den økende andelen toppolitikere som ikke har drevet med annet enn nettopp poltikk, og er uten innsidekunnskap i hvordan det normale arbeidslivet fungerer.

Medgangsbølge

Allerede i desember i fjor passerte Høyre Ap på meningsmålingene som Norges største parti – og har siden økt forspranget. På månedssnittet for juni ligger Høyre nesten 6 prosentpoeng høyere enn Ap, ifølge nettstedet Poll of polls.

Men Solberg er klar over at situasjonen fort kan snu:

– Vi må jobbe med vår egen politikk og hvor vi skal videre, for eksempel at vi må holde igjen på pengebruken i det offentlige, slik at presset på renten ikke blir så stort. Vi må hele tiden jobbe med nye løsninger, føyer hun til.

En av tingene Høyre tar til orde for, er en betydelig lavere oljepengebruk i årene framover.

– Vi må ikke la de unge ta regningen for at vi politikere ønsker å gjøre for mye, slo hun fast på Høyres avslutningsseanse foran sommerferien.

Men i Solbergs egen regjeringstid økte oljepengebruken fra 125 milliarder kroner i 2013 til om lag 238 milliarder kroner i 2021.

I det samme tidsrommet ble også oljefondet mer enn doblet fra rundt 5.000 til over 12.000 milliarder kroner, så det var mer å ta av.

Satser mot kommunevalget

Målingene gir uansett Høyre en etterlengtet boost foran kommunevalget neste år. I valget i 2019 gikk partiet på en smell, og antall kommuner med Høyre-ordfører ble mer enn halvert, fra 74 til 35.

Ambisjonen for neste år er å doble tallet på Høyre-ordførere.

Høyre har også børstet støv av sitt gamle forslag om aktivitetsplikt for folk som mottar sosialhjelp, noe Solberg har kjempet for i årevis.

– Vi har jo innført dette for dem under 30 år, og evalueringene er ganske bra. Ikke sånn at vi ser voldsomme endringer, for dette ble jo innført ett år før pandemien. Men vi har sagt at vi skal øke det opp til 40 år.

Hun vil også fortsette å prioritere klimaet:

– Det er jo sånn at vi jobber med teknologiløsningene som kan erstatte bruk av fossil energi.

– Men vi må være forsvarlige. Vi skal sørge for at folk har jobb, at de har en økonomi de kan leve av – og at utslippene går ned, fortsetter hun og viser til at utslippene har gått ned med 3,5 prosent de siste to årene. Men da er pandemieffekten i 2020 regnet inn.

– Det går for sakte, men nedgangen viser at en del av klimatiltakene har effekt, sier Erna Solberg.

Det er ennå uavklart hvilke partier Erna Solberg og Høyre vil ønske å samarbeide for å danne et regjeringsalternativ i 2025. Men i en ny måling (se lenke under) ville Høyre, Frp og Venstre nå hatt flertall selv uten støtte fra KrF.

Det er også et åpent spørsmål hvordan partier som Venstre og FrP vil stille seg til igjen å samarbeide i regjering.