Norge «viser vei»: Ny lov gir alle krav på å få vite hvor etiske varene i butikken er

Arbeidere på Snowtex tekstilfabrikk i Dhamrai, Bangladesh. Foto: AP Photo/A.M. Ahad

Ifølge den nye åpenhetsloven må alle ledd i produksjonen av varer være i tråd med visse etiske retningslinjer. Det kan skape trøbbel for mange norske bedrifter.

Den 1.juli trådte åpenhetsloven i kraft her i landet. Den innebærer at du som forbruker kan kreve dokumentasjon på at absolutt alle ledd i en vares kjede frem til deg, er i overensstemmelse med visse etiske normer.

Det gjelder uansett hvor i verden en vare er produsert.

E24 skriver om denne nye loven, og hvordan den vil fungere:

Nå får norske bedrifter ansvar for at ingen deler av produksjonen bryter menneskerettighetene.

Dette er et omfattende og detaljert regelverk, der vanlige forbrukere skal kunne kontrollere at alt i produksjonen av en vare har gått «riktig» for seg:

Fra 1. juli får du som forbruker rett til å spørre klesbutikken, jernvarehandleren og møbelforretningen hva de gjør for å ivareta menneske- og arbeiderrettigheter. Ikke bare her i Norge, men gjennom alle ledd fra råvaren produseres til varen kommer i butikken.

Hver tråd i klærne dine, hver mutter i møblene dine skal være kartlagt, skriver E24.

Norske vareimportører og butikker får med andre ord ansvar for detaljer i arbeidsbetingelser og forhold i enhver bedrift som måtte være involvert i produksjonen, uansett hvor i verden dette foregår. Det er dette som kalles «hele verdikjeden», og som nå skal være 100 prosent «etisk».

E24 presiserer lovens innhold:

Norske forbrukere blir stadig mer opptatt av etiske varer og tjenester. Likevel har det vært vanskelig å få tak i informasjon om hvordan produktene og tjenestene lages. Er det kobolt fra barnearbeid i Kongo i mobilen din? Er genseren din sydd på utrygge fabrikker i Bangladesh?

Nå får altså forbrukere rett til informasjon om alt dette.

Fremtiden i våre hender har vært en av pådriverne for loven, og organisasjonens leder Anja Bakken Riise forteller til E24 hvor bra og viktig det er med denne nye loven:

– Lenge har selskaper kunnet unngå å ta ansvar for dem som produserer varene våre, med unnskyldningen at det skjer i andre land eller på en fabrikk de ikke eier. Med denne loven ansvarliggjøres norske selskaper for hele leverandørkjeden sin, sier hun.

Det skal være Forbrukertilsynet som har ansvar for å følge opp loven.

Mange vil spørre seg om mer slik «ansvarliggjøring» er det norsk næringsliv trenger i disse dager.

Det vil være komplisert å dokumentere alt det loven krever, det gir merarbeid og kostnader, samt et ansvar som skaper usikkerhet.

Det er også åpenbart at denne loven kan gi rom for tvilstilfeller.

For hva er en «utrygg fabrikk» i den tredje verden? Hvor mange arbeidstakere i Afrika og Asia har «anstendige arbeidsvilkår» etter vår standard? Finnes det overhodet en eneste fabrikk i Bangladesh som oppfyller nordiske HMS-krav?

I denne sammenheng går typisk nok «Norge først», andre land har ikke slike regler. Det vil i praksis innebære at lille Norge svekker sin egen konkurransekraft, i håp om at andre, større land etter hvert vil velge å gjøre det samme.

Merkelig nok er dette «ønsket velkommen» av representanter for næringslivet:

Også arbeidstagersiden ønsker loven velkommen. Tord Dale er bærekraftssjef i Virke, som organiserer store deler av varehandelen. Han mener Norge blir et foregangsland og et eksempel til etterfølgelse, skriver E24.

Hvor leder så dette videre? Når regelverket om etiske krav er vel på plass, kan muligens et neste steg bli at det stilles krav til mer enn bare arbeidsvilkårene i produksjonskjeden.

For hva med «holdningene» og «verdiene» hos dem som produserer varer for Norge rundt i verden? Har fabrikkene og de ansatte rett syn på saker som klima, mangfold, likestilling og pride?

Her kan det fort balle på seg, og Norge «viser vei» .

Les også: