Inflasjonen i EU-sonen, hvor valutaen euro er klingende mynt, nådde i juni et nivå på hele 8,6 prosent. Der er det høyeste nivået siden euroen ble innført i 1991.

Document la ut en NTB-melding tidligere i dag. Men dramatikken fortjener en kommentar.

Børsene virker ikke å reagere på skrekktallene, men årsaken er trolig at pengene åpenbart vil tape sin verdi hvis de hentes ut av aksjemarkedet.

Dagbladets økonomiside Børsen skriver om utviklingen.

Grunnen for at prisene stiger til værs er blandt annet krigen i Ukrainia og enegrikrisen.

Energiprisene trekker særlig opp med en vekst på 41,9 prosent på årsbasis i juni. Mat, tobakk og alkohol øker også videre til 8,9 prosent.

Tallene skurrer. Jeg sjekket via min nettbank hva jeg betalte for nødvendighetsvarer som melk, juice og ost for et år siden, sammenlignet med i dag. Prisveksten er langt høyere på mat enn det som beskrives i de offisielle tallene.

Energiprisene er selvsagt hovedårsaken, og dette er et resultat av ønsket politikk.

I mai tok inflasjonstallet ekspertene på senga.

Hvilke eksperter? Idiotene i regjeringen? Politikere som kom med tidenes dårligste spådommer, som Lene Westgaard-Halle?

Westgaard-Halle med tidenes dårligste spådom om strømpriser

Mange reelle eksperter og fornuftige legfolk har advart mot det vi nå opplever. I Document har Kent Andersen presist forutsett alt. Kjell Erik Eilertsen er en annen person som har forstått hva som skjer når det grønne skifte får MDG-idioti tredd nedover hodet.

Jeg har geologer i familien som rister på hodet over idiotiet. Flere fremtredende vitenskapsfolk har advart. Klimarealistene er ett eksempel, og til tross for all utskjelling de har vært utsatt for, var det skeptikerne som fikk rett.

Lokalt næringsliv, som gartnere og matprodusenter, har mistet livsgrunnlaget etter koronapanikk. Da de skulle bygge seg opp igjen ble de rammet av energisjokket.

Blah, blah, blah, sa en jente fra Sverige. Nå ruineres Europa, siden voksne folk gadd å lytte til henne.

Selv undertegnede har bidratt en liten smule med advarsler, fordi man kan regne, selv uten magiske kalkulatorer.

Prisveksten får store konsekvenser for lommeboka til folk flest, men kan også føre til økt politisk uro.

Når folk fryser og ikke har råd til mat, så oppstår et helt forståelig raseri. Særlig når man ser at politikere, som selv snylter til seg ekstra midler fordi de ikke husker helt hvor de bor, alltid har penger nok til alle andre og seg selv. Bare ikke til oss som jobber og betaler skatt. Vi skal flås, som LO-sjefen Peggy Hessen Følsvik sa nylig: Nå skal vi ta de rike!

Støre om nordmenns økonomi: Dette er alvor

Flere har også advart mot at det på sikt kan gjøre folk skeptisk til å opprettholde sanksjonene mot Russland på grunn av angrepet på Ukraina.

Seriøst: Jeg sympatiserer med de heltemodige soldatene i Ukraina. Men hvorfor skal vi bry oss om at grensen til Ukraina krenkes, når vi åpner våre egne grenser på vidt gap?

Jeg vil hjelpe min egen familie, først og fremst. Men Staten konfiskerer opp mot 70 prosent av alt jeg tjener, og smulene de sender tilbake er marinert i PK, woke og idiotbegreper som inkludering og integrering.

Det er selvmord på sivilisasjonsnivå som pågår, og middelklassen er den store fienden, som må utslettes. Da forsvinner de siste sporene av enhver mulighet for demokrati.

Økonomi er muligens tørt og litt kjedelig for de fleste. Men økonomi er avgjørende for oss alle. Når økonomien forvitrer stables likene i høyden. Så kommer revolusjonen, krigen, opptøyene og borgerkrigen.

Selvsagt er vi ikke der ennå. Og selvsagt er det mulig å snu utviklingen. Men da må Stortinget skiftes ut med folk som ønsker å bygge opp landet, ikke avvikle nasjonen og friheten.

Dette bør skje på fredelig vis, gjennom stemmeseddelen. Det bør skje ved at man snur ryggen til alle de som har sviktet oss. Og ved at man går sammen i nye felleskap, tar vare på familien, naboen og muligens landsbyen, og krever en gjenopprettelse av demokrati og menneskets frihet.

Det er vanskelig å se hvilke eksisterende politikere som kan styre landet i en bedre retning. Selvsagt finnes det redelige politikere, men de er murt inne i et fengsel av partipolitikk.

Mahmoud Faramand i Høyre? En strålende fyr. Men det er Erna Solberg som bestemmer.

Jenny Klinge i Senterpartiet? En modig kvinne, men det er Vedum som styrer showet.

Trond Brækhus i Arbeiderpartiet er også en fyr jeg har merket meg. Men han sitter ikke i regjeringen.

Jeg kunne ha nevnt flere, men dere skjønner poenget: De beste folkene vinner ikke makten. De redelige folkene har ikke spisse nok albuer.

Derfor er det bedre å redusere politikeres makt over alle oss andre. Da må vi ofre noe. Jeg er i så måte privilegert, men jeg hadde vært villig til å ofre hele velferdsstaten for 40 år siden, og heller få beskjed om å klare meg selv.

Hvis vi skal spå: Hvem vet hvilket nivå inflasjonen vil nå i løpet av året? Ingen vet, selvsagt. Men inflasjon er et selvdrivende fenomen. Og siden rentene er kunstig lave, så er det grunn til å frykte det verste.

Min gjetning er at inflasjonen passerer 15 prosent i offisielle tall før 1. januar 2023. Jeg håper virkelig at jeg tar helt feil.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!