NVE ber Statnett utrede om det kan bli behov for strømrasjonering til vinteren. Norge er nå koblet til EUs energiunion hvilket betyr eksport av norsk kraft som staten tjener grassat på. Forbrukerne må betale for import av strøm til skyhøye priser. Nå vil Statnett ha oss til å tro at en eventuell strømrasjonering blir påtvunget forbrukerne. At de står uten ansvar.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ber Statnett om å utrede behovet for tiltak for å håndtere en svært anstrengt kraftsituasjon, opplyser de i en pressemelding.
– Hovedscenarioet vårt er at det ikke blir rasjonering. Men vi lever i en tid der det uventede skjer hele veien. Så dette er ikke tiden for noen av oss til å være nonchalante og skråsikre, sier NVE-direktør Kjetil Lund til E24.
Hvis man gambler med strømforsyningen inviterer man det uventede. Statnett og ulike regjeringer har gjort dette med åpne øyne. De vil nå fraskrive seg ansvaret.
Plutselig begynner Lund. å snakke om ansvarlighet og at man holder igjen på vannet i magasinene.
Lund tror at kraftprodusenter kjenner sitt samfunnsansvar og vil «holde igjen på vannet».
Hvorfor dukker «samfunnsansvaret» opp når det varsles strømrasjonering? Er det en type forutseenhet som skal gi inntrykk av ansvarlighet? Hvorfor var det uaktuelt da dct ble stilt krav om stans i en prisdrivende eksport?
Regjeringen nekter å gjøre noe med utenlandskablene som dikterer de høye prisene. Med forflytning av kraften over på vindmøller kan man skylde på været og det har man jo ingen kontroll over.
LO-kongressen var med på å slå ned «strømopprøret» og var stolte av det.
Opplegget ser slik ut: Først bygger man en struktur som sørger for at staten og kraftselskapene tjener ufattelig mye penger. Disse pengene er det forbrukerne som betaler, men det kamufleres av systemet. Det bare blir sånn. Staten og regjeringen toer sine hender.
Det mest perverse er at strømforsyningen er gjort til en pengemaskin på forbrukernes bekostning i et av verdens rikeste land og i et land hvor strømmen har vært nesten gratis sammenlignet med utlandet. EU presenterte norske myndigheter overfor et tilbud de ikke klarte å si nei til: Dere blir styrtrike og la borgerne betale prisen. Dermed vinner dere dobbelt opp, for ikke å se trippelt: På eksport, på olje og gass og i form av importert dyr strøm. Nå har grådigheten gått politikerne i blodet.
Staten ser ikke på petroleumsskatten som borgernes penger. Det er deres penger.
Petroleumsskatten for 2022 ventes å bli over 700 milliarder kroner. Det viser tall fra oljeskattekontoret i Skatteetaten. – Den store økningen skyldes i hovedsak de høye olje– og gassprisene, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Etter å ha innhentet anslag fra oljeselskapene, er petroleumsskatten for 2022 estimert til cirka 739 milliarder kroner. Dette innebærer at terminskatten for 2022 forventes å bli omlag to og en halv gang høyere enn terminskatten for 2021.
Mediene beklager at oljeprisen faller, selv om dette er det eneste som kan gi lavere pumpepriser. Vedum vil ikke kutte i avgiftene.
Det er kombinasjonen av alle disse faktorene og myndighetenes respons som viser at dette er en villet politikk. Hvis ikke velgerne gjør opprør vil de bli flådd av en stat som er en av verdens rikeste. Velferden deles ut som almisser og borgerne blir klienter av en stat ingen tør legge seg ut med.
På toppen av det hele kommer meldingen om sterkt økede matvarepriser til vinteren.
Norgesgruppen varsler økte priser i sine butikker fra og med 1. juli. Gjennomsnittsfamilien ligger an til å bruke 14.300 kroner mer på mat i år, ifølge økonom.
– Det er ingen tvil om at det blir prisøkninger, merkbare prisøkninger, sier direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen, Bård Gultvedt, til VG.
En krig kan brukes til så mangt. Borgerne kan tuktes. Det er ikke noe kjedene kan gjøre med høyere priser på verdensmarkedet. liksom. Norske medier og poliltikere bruker samme unnskyldning som Biden: Det er Putins skyld.
Det virker som om myndighetene nå vil forsere Davos-planen om at borgerne ikke skal eie noe. Men de blir neppe lykkelige.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!