«Pacta sunt servanda.» Avtaler må avholdes. Dette prinsippet har vært i kraft siden eldgamle tider og grunnen er enkel: Du må kunne stole på den du inngår en avtale med. Tross alt er papiret i seg selv ingenting verdt – det er intensjonene og lojaliteten til avtalen som er viktig. Derfor gjør den som bryter avtaler, seg selv en bjørnetjeneste – personen som ikke tar hensyn til avtaler med andre, trenger andre ikke heller å ta hensyn til.

Så la oss se nærmere på hvordan Socialdemokraterna har respektert inngåtte avtaler de siste syv månedene:

Den 24. november sikret Magdalena Andersson seg stillingen som statsminister i Sverige gjennom en avtale med den partiløse riksdagspolitikeren Amineh Kakabaveh. Denne avtalen sier: «Socialdemokraterna har til hensikt å utdype samarbeidet med PYD», PYD blir referert til som «en legitim samtalepartner» og terroristklassifiseringen av PYD kalles «uakseptabel». I tillegg fikk den kurdiske frihetskampen et sårt tiltrengt økonomisk bidrag ved at skattebetalerne bidro med ytterligere 1,5 milliarder svenske kroner til frihetskampen.

Les mer: «Kakabaos» når ond og god nasjonalism kollider

Den 7. juni ville hele regjeringen trekke seg hvis Riksdagen kastet justisminister Morgan Johansson ved et mistillitsvotum. Men Johansson og regjeringen ble reddet ved ny støtte fra Kakabaveh, men først etter at partisekretæren Tobias Baudin hadde bekreftet at avtalen med Kakabaveh fortsatt var gyldig.

– Vi socialdemokrater står alltid upp för de uppgörelser vi gör, det kan man alltid lita på. Det finns inget nytt, inget har hänt, sa Baudin.

Nei, ingenting hadde skjedd. Da. Men så snart regjeringen satt trygt, var det nye toner. For selv om Magdalena Andersson uttalte i sin regjeringserklæring 30. november at Sverige ikke ville søke om medlemskap i NATO, sendte Sverige sin formelle søknad til NATO mindre enn seks måneder senere.

Da det viste seg at Tyrkia hadde synspunkter som at Sverige støtter organisasjoner og mennesker de selv klassifiserer som terrorister, viste det seg at avtalen med Kakabaveh ikke var verdt papiret den var skrevet på. Etter forhandlinger – og verdenshistoriens sannsynligvis mest absurde pressekonferanse – ble en ny avtale publisert, nå med Tyrkia. Denne gangen lovet Socialdemokraterna blant annet følgende:

Sverige uttrykker sin fulle støtte til Tyrkia for trusler mot landets sikkerhet og slutter å støtte organisasjoner som YPG, PYD og Gülen-bevegelsen.

Sverige samtykker i å slå ned på PKKs aktiviteter og forskjellige grener, samt andre som ifølge Tyrkia er terrororganisasjoner. Samarbeid om terrorbekjempelse vil bli innledet mellom landene.

Sverige vil sette i gang et styrket samarbeid med alle deler av Tyrkias regjering, politi og sikkerhetstjeneste mot terrorisme, organisert kriminalitet og andre utfordringer.

Sverige vil signere en utleveringsavtale med Tyrkia.

Sverige samtykker til å etterforske og stoppe finansiering av PKK og andre terrorgrupper.

Sverige samtykker til å motarbeide det Tyrkia ser på som «desinformasjon», og motvirke at landenes lover brukes til å markedsføre terrororganisasjoner og oppfordre til vold mot Tyrkia.

En «samarbeidsmekanisme» mellom landene vil bli utviklet for å sikre at punktene i avtalen følges, hva nå enn det betyr. I tillegg lover Sverige å begynne å eksportere våpen til Tyrkia og samarbeide med tyrkerne om våpenutvikling, noe som har vært forbudt så langt.

Med andre ord: Socialdemokraterna har nå revet i stykker den samme avtalen som partisekretæren for tre uker siden forsikret fortsatt gjaldt – fordi «man alltid kunne stole på Socialdemokraterna». Men i dag har partisekretæren en klassisk, sosialdemokratisk respons på hva som skjedde: Avtalen med Kakabaveh var begrenset i tid, selv om det ikke ble oppgitt i avtalen.

«Socialdemokraternas avtal med Amineh Kakabaveh handlar om politiskt samarbete för innevarande riksdagsperiod. Det slutliga svenska inträdet i Nato kommer att ske först efter riksdagsperiodens slut», skriver Tobias Baudin til Expressen.

Han skriver også at regjeringen aldri har sagt ja til å gi PYD våpen, penger eller støtte som direkte truer Tyrkias interne sikkerhet. Tilsynelatende er Amineh Kakabaveh av en annen mening, og i intervjuer sier hun nå at «det ikke er mulig å stole på sosialdemokrater».

Så hvordan forholder statsminister Andersson seg til avtalene? Hun mener at avtalen med Tyrkia ikke betyr å bryte avtalen om støtte til kurdiske organisasjoner i Nord-Syria.

– Vi lever alltid i enlighet med de överenskommelserna. Däremot finns det ju skrivningar om de här organisationerna. Men det handlar om Turkiets inre säkerhet och att Sverige inte ska stödja på ett sådant sätt att det skulle hota Turkiets inre säkerhet, och det gör vi ju inte i dag heller, sier Andersson i SVT Morgonstudion.

At det bare er mulig å stole på Socialdemokraterna på en enkelt sak – nemlig at de stadig fokuserer på å ta og beholde makten – har vært godt kjent i lang tid av flertallet av svensker. Nå har Amineh Kakabaveh også sluttet seg til den gruppen.

Men mer problematisk er det at Socialdemokraternas, og dermed Sveriges, måte å håndtere inngåtte avtaler på nå også er åpenbare for resten av verden. De raske svingene i de siste månedene, konstante bortforklaringer og uvilje mot å respektere signerte avtaler påvirker landets troverdighet. Den svenske regjeringen har bevist at i dens verden gjelder «Pacta non sunt servanda». Avtaler trenger ikke holdes – og en nasjon som resonnerer på den måten, må forberede seg på å bli behandlet på samme måte av sine kontraktspartnere.

«Dette er prinsippene mine. Hvis du ikke liker dem, har jeg andre», sa Groucho Marx. Eller var det Magdalena Andersson?

Kjøp «Klanen» her!