Foto: Gorm Kallestad / NTB.

Da det hersens viruset begynte å herje i Europa i første halvår av 2020, var det én statistikk som mer enn noen annen viste at dette var dødsens alvor, nærmere bestemt de ukentlige dødstallene fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

Ved midten av året hadde 160.000 flere mennesker dødd Europa rundt enn forventet:

Kilde og grafikk: Eurostat.

Eurostat påviste også betydelig overdødelighet på europeisk skala under senere smittebølger.

Avvikene fra den normale dødeligheten viste imidlertid store forskjeller mellom de enkelte europeiske landene, og for Norges vedkommende hadde vi et nokså slående fravær av overdødelighet i 2020, slik det for eksempel går frem av tall hentet fra Tabell 12954 i SSBs statistikkbank:

Kilde: SSB. Grafikk: Document.

De ukentlige dødstallene under epidemiens første år i vårt land var som vi ser knapt til å skille fra tallene for de fem årene i forveien, som alle følger det kjente årstidsmønsteret for dødelighet, dvs. noe større om vinteren og noe lavere om sommeren.

Sett fra et folkehelse­perspektiv gav altså ikke dødstallene som følge av den laboratorie­skapte kinesiske lungepesten i seg selv grunn til bekymring i Norge. Om noe hadde 2020 en liten underdødelighet.

I løpet av 2021 begynte situasjonen imidlertid å se nokså annerledes ut. Om man legger gjennomsnittet av de fem foregående årenes ukentlige dødstall til grunn, viste avviket fra normal­dødeligheten en stigende tendens gjennom mesteparten av fjoråret:

Kilde: SSB. Grafikk: Document.

Ved siste årsskifte tok derfor Document kontakt med Seksjon for befolknings­statistikk ved SSB for å etterlyse en forklaring på fenomenet. Denne lød at overdødeligheten i 2. halvår av 2021 sannsynligvis var en slags korreksjon for en lavere dødelighet fra 2. kvartal av 2020, som ble antatt å skyldes nedstengning og andre smitteverntiltak.

Med tanke på at overdødeligheten så ut til å falle mot slutten av 2021, virket forklaringen plausibel. Da vi i vår sjekket de ukentlige dødstallene på nytt, viste det seg imidlertid at det hadde vært en ny bølge med overdødelighet i 1. halvår av 2022:

Kilde: SSB. Grafikk: Document.

Her kunne det vanskelig lenger handle om korreksjon for utsatt dødelighet i 2020.

En ny henvendelse til SSB er resultatløs hva sikre svar angår. Det antydes at landet har generelt høyere dødstall i vente fordi det er stadig flere av de mange etterkrigsbarna som dør. Men tallene som lar en undersøke dette nærmere på ukentlig basis, er ikke offentlige. De må bestilles, det er ikke sikkert de overhodet kan leveres, det tar i så fall flere uker, og det vil antydningsvis koste 10–15.000 kroner.

Kort etter mottar vi et tips fra en norsk fysiker, som inviterer oss til å undersøke dødstallene i lys av vaksinetallene. Folkehelse­instituttet (FHI) har offentliggjort ukentlige tall for satte vaksinedoser siden vaksineringen begynte mot slutten av 2020. Det er først ved årsskiftet det blir fart på sakene:

Kilde: FHI. Grafikk: Document.

Det som slår en her, er hvordan vaksinetempoet og overdødeligheten ser ut til å følge hverandre med noen ukers mellomrom. Begge kurver går gjennom hele fire kvalitativt nokså overensstemmende faser: langsom stigning, bratt fall, ny stigning til noe lavere nivå, og nytt fall.

Hvis man gjør en litt røff analyse ved å skalere vaksinasjons­kurven, forskyve den med femten uker og sette den i samme diagram som kurven over avvik fra normal­dødeligheten, fremtrer dette bildet:

Grafikk: Document.

Det er vanskelig å tro at det skyldes tilfeldigheter når de to kurvene følger hverandre såpass tett. Og da er det man blir nødt til å reise den «forbudte» hypotesen: Kan overdødeligheten i 2021 og 2022 skyldtes vaksineringen?

Denne gangen ønsker ikke SSB å svare. De henviser oss direkte til FHI, som vi kontakter den 16. juni med spørsmålet: Kan det finnes en kausal sammenheng mellom antallet vaksinedoser befolkningen har tatt, og overdødeligheten i befolkningen?

Vi tar forbehold om at sammenfallet kan være en spuriøs sammenheng, og spør FHI hvilken faktor vi kan ha oversett.

FHI gir egentlig ikke noe svar, men henviser oss til en kunngjøring datert 9. juni med tittelen Hjerte- og karsykdommer bidro til økt dødelighet i 2021.

Her bekreftes den uvanlig høye dødeligheten:

I 2021 ble det registrert 41.676 dødsfall blant personer bosatt i Norge. Dette er det høyeste antall døde siden 2008, og den største prosentvise økningen i alders­standardisert dødelighetsrate siden 1999. Økningen tilsvarer 1000–1500 flere dødsfall i Norge i 2021 enn forventet, basert på utviklingen/trenden de ti siste årene før pandemien.

Og den direkte årsaken er altså som tittelen forkynner at «covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til høyere total­dødelighet i Norge i 2021». FHI bruker uttrykket «overraskende» om de mange dødsfallene som følge av hjerte- og karsykdom.

Men hvorfor øker dødeligheten av covid-19 etter at vaksineringen har begynt for fullt?

Og hva kan grunnen være til økt hjerte- og karsykdom? Det skulle vel aldri ha med vaksinen å gjøre, gitt at det nå finnes anerkjent medisinsk litteratur som påviser en sammenheng mellom vaksinering og hjerteproblemer?

Nature Communications 25. juni 2022: mRNA-vaksiner øker risikoen for myokarditt, viser en omfattende fransk studie. Eksemplet er ikke unikt.

FHI antyder selv at pandemitiltak kan ha spilt en rolle:

– Hva kan være årsaken til at hjerte- og karsykdommer øker i det andre pandemiåret?

– Dødelighetstallene kan i seg selv ikke gi noe svar på dette. Vi kan ikke utelukke at koronasykdom eller at utilsiktede negative effekter av pandemitiltak kan ha bidratt til økt dødelighet av iskemisk hjertesykdom som hjerteinfarkt.

Folkehelseinstituttet strekker seg til å erkjenne at noen faktisk kan ha dødd av vaksinene:

– Det er dypt tragisk at koronavaksinene kan ha bidratt til dødsfall, siden målet med vaksinasjon er å beskytte mot alvorlig sykdom og død.

FHI antyder at det er snakk om noen titalls dødsfall. Vi henvises ellers til en norsk studie som pågikk mellom 27. desember 2020 og 1. mars 2021, der det ikke ble påvist noen økt dødelighet blant vaksinerte i det korte løp.

Men overdødeligheten i 2021 er altså på mer enn ett tusen, så hvordan kan det utelukkes at vaksineringen har bidratt til mer dødelig hjerte- og karsykdom? Vi ber igjen FHI om å ta stilling til en slik mulig kausal sammenheng, siden spørsmålet står ubesvart etter første respons, men vi hører ikke noe mer.

Det betyr at FHI egentlig ikke har avvist at vaksineringen kan ha ført til økt dødelighet, men det er åpenbart at lysten til å tenke høyt over saken er nokså fraværende der på huset. Svarene derfra er ikke engang signert heller, men formidles fra anonyme fagpersoner via en like anonym medievakt.

Man ser jo ikke noe annet enn det man vil se, men hvis man først ser denne veien, er spørsmålet uunngåelig: Er vi helt sikre på at disse injeksjonene har spart flere liv i Norge enn de har tatt?

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!