Stoltenberg: Nato skal utvide sin hurtig-reaksjonsstyrke til 300.000 soldater

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, mandag 27. juni 2022. Foto: AP Photo/Olivier Matthys

Nato ønsker å utvide sin hurtigreaksjonsstyrke til 300.000 soldater. Dette er en formidabel økning fra dagens nivå på ca. 40.000 soldater. En stor del av styrken øremerkes for Øst-Europa.

NTB skriver at denne nyheten kom på en pressekonferanse med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel mandag. Dette er dagen før Nato-landene samles til toppmøte i Spanias hovedstad Madrid.

Der er det ventet at de allierte blir enige om en kraftig opptrapping av Natos hurtigreaksjonsstyrke (NRF), som for tiden består av 40.000 soldater.

Største økning siden den kalde krigen

Målet er at antall styrker som kan mobiliseres til hurtig innsats, skal økes til 300.000, kunngjorde Stoltenberg mandag.

I tillegg skal Nato utplassere større mengder utstyr på alliansens østflanke, og kampgruppene i øst vil oppgraderes til brigadenivå.

– Til sammen utgjør dette den største overhalingen av vår felles avskrekking og vårt forsvar siden den kalde krigen, sa Stoltenberg.

Kommer til å koste

Fra før har Stoltenberg varslet at flere av Natos styrker vil øremerkes til å forsvare territorier i Øst-Europa, selv om de ikke nødvendigvis holder til der.

– Disse troppene vil øve sammen med hjemlige forsvarsstyrker. De vil bli kjent med lokalt terreng, fasiliteter og våre nye forhåndslagre, slik at de kan svare raskt og sømløst på enhver nødssituasjon, sa Stoltenberg.

Han understreket at allierte må være villige til å investere mer for å kunne realisere disse planene.

Norge når ikke opp

Men kun ni av Natos medlemsland når målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvarsutgifter, viser nye tall publisert av forsvarsalliansen mandag.

På topp ligger Hellas med 3,76 prosent og USA med 3,47 prosent.

Blant landene som ligger lengst unna pengemålet, er Spania (1,01 prosent), Belgia (1,18) og Tyrkia (1,22).

For Norges del er tallet 1,55 prosent. Regjeringen har selv vist til høye olje- og gasspriser som årsak til at Norge ikke når to-prosentmålet.

Trump tidlig ute

USAs forrige president, Donald Trump, var i sin presidentperiode tydelig på at en del Nato-land betaler altfor lite til dette fellesforsvaret. Han truet med å trekke USA ut om det ikke ble bedring. Den gang ble kravene om økt pengebruk av mange vestlige politikere og medier betraktet som utidig mas fra Trump .

I dag er det altså i ferd med å bli offisiell politikk i Nato, og støttes av de fleste medlemslandene.

Les mer om Trump og Nato: