Leserne er kanskje ikke klar over at Doc-redaksjonen må gjøre dobbelt arbeid i forhold til hvordan andre redaksjoner arbeider: Vi må følge med godt nok til at vi vet når NTB er talerør for en propaganda som er del av kulturkrigen. Intensiteten og omfanget øker.

Søndag var det to angrep, på India og Modi, fordi de forsvarer sitt land, og mot våpenutbredelse i USA. Begge deler er journalistikk støpt om til kuler. Vi klarer ikke dissekere og tilbakevise alt. Men vi må både abonnere og lese NTB fordi dette er hva det norske folk fôres med fra morgen til kveld, i alle kanaler.

Ensretting

Det er noe av det mest foruroligende og slående ved medieutviklingen: Ensrettingen og viljen til å stramme inn og sensurere. Alle på innsiden er klar over at det er én side mot en annen, og de står for det gode. Det gir dem rett til å bruke alle metoder, også løgn. Det er lettest å lyve hvis man har valgt vekk letingen etter sannhet.

Document har valgt seg et nytt slagord: Ærlighet varer lengst.

Det er et gammelt norsk ordtak.

Vi sier ikke at vi besitter sannheten, men hvis man skal gjøre seg håp om å finne svar, må en være villig til å lete og gjøre det med åpent sinn.

Ideologi

Dagens medier er en stor turn-off for leserne/brukerne. De engasjerer ikke. Løgner gjør ikke det, hvis de ikke er del av en stor løgn, som kalles ideologi. Men dette er en annen type engasjement. Det tiltrekker seg mennesker som liker å herse med andre. De som forstår at ideologien byr på muligheter til makt og rikdom, og tilfredsstillelsen av å herske over andre. Dette er et urgammelt instinkt som dagens woke gir utløp for.

Ideologi forsøker å fortrenge sannheten og etablere seg som the only game in town. Den er nidkjær og tåler ikke konkurranse. Det er det vi ser utspille seg daglig. En enorm maktkonsentrasjon skal sørge for totalt herredømme.

Definisjonsmakt

Vi som har vært i berøring med radikalismen i ung alder, kjenner igjen «trekkene». Det gjelder å utmanøvrere motstanderen. Hvis du kan vinne definisjonsmakten, er mye gjort. Det er dét woke går ut på: Rettigheter, frihet, og ikke minst rettferdighet er begreper som kan gis en knusende makt. Ytringsfriheten er i praksis bare én blant mange rettigheter. Den er detronisert. Det har bare skjedd. Den må være suveren for å kunne fungere. Når det skjer en gjennomgripende endring i hierarkiet, kan man gjennomføre endringer uten at folk får anledning til å protestere. De har i praksis blitt ilagt munnkurv.

Vi må føre et indre bokholderi: Hva skjer, hvor befinner «de andre» seg, hvordan rykker de frem? For kulturkrigen er en maktkamp.

Norge er usedvanlig tamt og føyelig på overflaten. Kjell Skartveits utlegning av hva forbudet mot konverteringsterapi virkelig handler om, er skremmende lesning. Men vi vet at vi ikke er de eneste som reagerer. Mange innen helsevesenet gjør også det. De har selv barn.