Det er uunngåelig sjokkerende når en person med bakgrunn fra islambeltet retter et dødelig terrorangrep mot det homofile miljøet i Oslo, men det overrasker dessverre ikke. Vi vet for mye og har sett for mye til det.
Den 12. juni 2016 åpnet den 29 år gamle Omar Mateen ild inne på nattklubben Pulse, som i sin tid ble frekventert av homofile. 49 mennesker ble drept og 53 skadet innen Mateen, som hadde sverget troskap til den islamske staten (IS), selv ble skutt og drept av amerikansk politi.
Tatt i betraktning islams og mange muslimers kombinasjon av homofobi og voldskapital, var det ikke vanskelig å tenke seg at noe lignende kunne skje andre steder.
Men også i fravær av en så grusom massakre som Orlando-skytingen trengte man ikke bruke fantasien for å erkjenne at sameksistensen mellom homofili og islam ikke var helt problemfri i Oslo heller.
Det nærmer seg ti år siden Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) pekte på en drosjeholdeplass utenfor London pub som et sikkerhetsproblem.
14. november 2012 skrev NTB:
Oslo kommune vurderer å flytte taxiholdeplassen utenfor London pub etter tilbakemeldinger fra pubgjester som føler seg overvåket.
London pub er Oslos eldste homopub, og flere organisasjoner for lesbiske og homofile krever nå at Oslo kommune flytter taxiholdeplassen bort fra puben fordi de besøkende føler seg overvåket av taxisjåførene, skriver Blikk.
Forfatteren og aktivisten Amal Aden nølte ikke med å forklare bakgrunnen for bekymringen:
– Taxiholdeplassen utenfor London Pub må bort. Taxisjåfører i Oslo har stor makt, og noe av det homofile flyktninger frykter aller mest, er nettopp taxisjåfører, sier hun.
Samme problemstilling dukket opp igjen for litt over to måneder siden: Daglig leder for homoklubben Elsker i Kristian IVs gate, rett rundt hjørnet for London pub, fortalte at drosjeholdeplassen rett utenfor lokalet gjorde gjestene utrygge.
13. april 2022 skrev Vårt Oslo:
– Vi merker at spesielt homser og lesber med minoritetsbakgrunn blir stressa over å ha en holdeplass rett over veien. Noen tør ikke gå på Elsker på grunn av holdeplassen, sier daglig leder Jim DeVille til Blikk.
Han forteller om frykt for at det skal spres rykter hvis gjestene blir gjenkjent av taxisjåfører.
– Jeg har hørt fra gjester som er redd for å bli tatt bilder av. Det beste for oss og for gjestene våre er at Oslo kommune flytter holdeplassen.
Det falt jo ingen inn å spørre seg hva det er med akkurat taxisjåførene i Oslo som får homofile med minoritetsbakgrunn til å føle seg utrygge. Man er da dannet nok til ikke å sette fingeren på importert homofobi.
Det er mange år siden Bruce Bawer skrev om det ikke helt problemfrie møtet mellom homofile og muslimer både i Amsterdam og Oslo. Det handlet også om vold. Det norske samfunnet valgte å se en annen vei og feie bekymringene hos Bawer og andre under teppet, og late som om disse personene ikke fantes – i sannhet en norsk spesialøvelse.
Det skurrer voldsomt når man går rundt i Oslo og ser alle hijabene og de andre islamgevantene i sirkulasjon mot et bakteppe av regnbueflaggene som har vært absolutt overalt. Troen på at denne miksen kan bli harmonisk, er en utopi i klasse med troen på «avkarbonisering». Vi lever virkelig ikke i rasjonelle tider.
Faktum er at homofile med god grunn har vært redde i Oslo i mange år. Nå er det tragisk åpenbart.
Ikke desto mindre kan vi nå trygt regne med å bli vitne til en propagandaoperasjon som vil banke inn at «skyteepisoden» er samfunnets skyld og ikke har noe å gjøre med innvandret homofobi, i alle fall ikke islam. Det blir tvert imot viktigere enn noen gang å bekjempe «islamofobi».
Dermed blir det duket for en ny konkurranse i den andre norske spesialgrenen, som består i å forstille seg. God fornøyelse.