Tysklands regjering varslet en storsatsning på landets militære kapasiteter, etter at Russland invaderte Ukraina. Kansleren Olaf Scholz satt av hele 100 milliarder euro til opprustning av Tysklands ignorerte forsvar, men sørget samtidig for å vedta det dobbelte i kampen mot den viktigste fienden, CO2.

Men nå forhindres effekten av satsningen av en hær av byråkrater, skriver The Times. Den nye loven, som trolig må sette verdensrekord i tidenes lengste ord for å beskrive en lov, ble 23. juni diskutert i det tyske parlamentet Bundestag.

Loven, med det klingende navnet Bundeswehrbeschaffungsbeschleunigungsgesetz (Forsvarets anskaffelsesakselerasjonslov) endte opp i en alfabetsuppe verdig Foreningen FRI. Byråkratiske petimetere skapte store problemer for den tyske regjeringen, som ellers har vært frilynte med løfter til Ukraina, men heller tilbakeholdne med reell hjelp.

Det tyske forsvaret har vært ignorert i flere tiår. At Merkel så la ned tysk energi gjør bare situasjonen for EUs stormakt verre. Nå møter tyskerne konsekvensene av sitt overmot, for tredje gang på litt over hundre år.

Det finnes flere eksempler lenger tilbake i historien. 30-årskrigen (1618-48) er kanskje den største av alle katastrofer som har rammet Tyskland.

Men Tyskland har alltid vært en formidabel motstander på slagmarken. Slik er det ikke lenger.

Today generals and ministers freely concede that their armed forces, the Bundeswehr, are in a much-diminished state and barely capable of mounting an effective defence of their own territory, let alone of Nato’s eastern reaches.

After three decades of budget cuts and conflict-averse complacency their stocks of hardware have dwindled to the point where delivering even seven self-propelled Panzerhaubitze 2000 artillery pieces to Ukraine was a struggle.

Det utstyret som er tilgjengelig er dårlig vedlikeholdt. Tyske militære beredskapsavdelinger måtte få hjelp av tsjekkere for å i det minste fremstå som en skarp papirtiger.

When the Free State of Saxony Mechanised Infantry Brigade was placed on high alert by Nato in case the Russians attacked earlier this year, it was so short of equipment that it had to scrounge anti-aircraft systems from the Czechs.

Forsvarsminister Christine Lambrecht tror penger kan skape stridsevne. Hun er jo sosialdemokrat, så da er troen på statlige midler uendelig.

Realitetene er annerledes. Å bygge opp en hær skjer ikke over natten. Med sin pasifistiske holdning har Tyskland ikke fremmet en politikk som gjør det attraktivt å satse på en militær karriere. Talentfulle tyskere kaster trolig bort livene sine i kamp mot skygger, som klimatrussel og rasisme.

Et stort problem er at det tyske forsvaret er gjennombyråkratisert. Innkjøp helt ned i 1000 euro må godkjennes av folk i dress, som ikke vet frem og tilbake på et gevær.

This process can be so fabulously complicated that the results often read like satire. The paratroopers have been waiting ten years for a new helmet that is already available in the US but must be scrupulously tested to ensure it fits the average German head.

Her snakker vi skikkelig beredskap, når spesialtropper må vente ti år på å få utlevert hjelmer!

Forsvarsdepartementet kastet bort ti år på utredning av en perfekt sekk. De kunne gått i en hvilken som helst friluftsbutikk og kjøpt en helt akseptabel sekk for en hundredel av kostnaden.

Mer alarmerende er det at tyske krigsskip og ubåter er utstyrt med russisk navigasjonsutstyr. Russerne kontrollerer både energien og navigasjonen til det tyske forsvaret.

Klimahysteriet spiller selvsagt inn, og svekker Tysklands evne til å være en seriøs aktør i forsvaret av Europa.

The most notorious example is the Puma, the world’s most advanced and expensive infantry fighting vehicle (IFV), which ran four and a half years late and cost double its original €3 billion budget.

Part of the delay was caused by a change in the German rules on air pollution, which meant that the crew on the inside could be exposed to no higher concentration of smog than a pregnant woman in an ordinary office.

Det er flott å beskytte gravide kvinner. Dette ligger i ryggmargen til enhver ekte mann, da snakker jeg ikke om sånne forvirrede LGBTQIA2+-individer.

Men ingen kan lenger definere kvinner, og soldater bør faktisk akseptere en god del mer risiko og belastning enn en sivil kvinne som tilfeldigvis er gravid. Dessuten: Det er farligere å være et foster enn det er å være en soldat. Få soldater blir drept av sine egne mødre, ute av stand til å forsvare seg selv.

Alt dette tullet går det åpenbart går ut over stridsevnen:

Then it turned out that the officials in Koblenz had been concentrating so hard on the precise levels of soot that they failed to notice that the main 30mm gun could not always be fired accurately.

Så soldatene var trygge i forhold til luftforurensning. Men de hadde ikke hatt en sjanse mot en fiende i strid.

Man vet ikke om man skal le eller gråte. Det er bare trist, egentlig.

I dag lærer unge nordmenn at Forsvaret handler om å bli «den beste utgaven av deg selv», gjennom realityserien Kompani Lauritzen.

Men det er ikke dét Forsvaret handler om. Det handler ikke om å realisere seg selv, eller få en barneoppdragelse foreldrene ikke klarte å levere.

Forsvaret handler om nasjonal trygghet, om vern av demokratiet, om å være villig til å kjempe for noe større enn kun seg selv.

Som gammel offiser har jeg sagt dette gjentatte ganger, til sjokkerte venner og bekjente:

Det eneste man bør lære i Forsvaret er disiplin, styrke og spesialkompetanse med formål om å drepe eller uskadeliggjøre fienden så effektivt som mulig, og med så liten risiko for egne styrker som mulig.

Ikke å bli en bedre utgave av seg selv, som Lauritzen sier det.

Dette skriver Harald Høibeck befriende om, i en meget lesverdig artikkel i Forsvarsforeningen.

Konkurransen er lett helgeunderholdning, og har lite med Forsvaret å gjøre, men det er lett å tro at også ­Forsvarets hensikt er å gjøre unge til «den beste utgaven av seg selv», ikke å kunne drepe og lemleste så mange som overhode mulig.

For eksempel forteller Sverre Diesen i artikkelen «Forsvarets omstilling -en etisk utford­ring» om foreldre som har spurt ham om: «hvorfor ikke vår sønn skal avtjene verneplikt, det ville han hatt så godt av» – underforstått å måtte stå opp om morgenen, pusse sko, rydde etter seg, tilpasse seg andre og så videre.

Mitt vanligste svar på dette har vært at det nok er mulig, men at det i så fall er en kostbar måte å korrigere mangler i barneoppdragelsen på.

Som general Patton sa det:

No bastard ever won a war by dying for his country. He won the war by making sure the other bastards died for their country!

Likestilling, mangfold, Pride, alt dette er 100 prosent BULLSHIT i forhold til krigens krav.

Det militære kan ikke gjenspeile sivilsamfunnets moderasjon, det fører til undergang

Krig er et helvete og bør avsluttes så raskt som mulig. Da trenger man Patton, ikke en gender-rådgiver. Da foretrekker man Napoleon, ikke en klimakonsulent.

Dette er ikke et angrep på Lauritzen. Han har tjent sine laurbær, og jeg har stor respekt for den tidligere fallskjermjegeren som skapte seg en ny karriere i TV-verdenen.

Dette er et angrep på den ufattelige naiviteten som preger Tyskland, Norge og hele Vesten.

I krenkelsens høytid vil soldater påberope seg retten til å ikke risikere sitt eget liv, antyder Høiback. Han siterer fra soldathåndboken:

«Det viktigaste av alt er motet til å seie frå dersom noko er gale – anten det dreiar seg om mobbing, seksuell trakassering, forskjellsbehandling eller situasjonar der ein kan være utsett for stor risiko.»

Høiback konkluderer tørt:

Å krysse åpent lende i nærheten av fienden, er selvfølgelig altfor risikabelt. Da er det viktig å ha mot til å si ifra. Denne logikken er også langt nærmere Kompani Lauritzen enn krigens realiteter. Krig uten stor risiko finnes bare på fjernsyn.

Men det er tross alt verre i Tyskland. Det er komplisert å kjøpe inn militært utstyr. Men det moderne Tyskland virker besatte på å stille i en helt egne klasse.

First, virtually every order, no matter how small, must be put out to tender across the European Union, with accompanying papers that frequently run to more than 300 pages of dense legalese.

– Germany holds itself brutally, systematically or almost blindly to the tender regulations, said Christian Mölling, research director at the German Council on Foreign Relations.

Så ved en eventuell invasjon av Litauen, så må det nok settes ned en EU-komité. Det er heldigvis en enhet som heter NATO, men Tyskland bidrar ekstremt lite i denne forsvarspakten. Norge har heller ikke så mye å skryte av, vi har en forsvarssjef som prioriterer Pride.

Skal vi finne trøst i at Tyskland er enda mer koko enn oss? Nei, for Tyskland har en egen evne til å ødelegge kontinenter og skape katastrofer.

One especially baffling example is the plan to buy a new standard-issue assault rifle to replace the misfiring G-36. The search began in 2015 but is still on hold because of a dispute between two rival arms manufacturers.

The case revolves around a supposed patent infringement on a system for rapidly draining water out of the weapon when it gets wet. The punchline: this feature isn’t even included on the model the Bundeswehr asked for.

Byråkratene stiller miljø- og klimakrav til alt, fra anskaffelser av underbukser til innkjøp av nye jagerfly. Reguleringer reduserer tyskernes evne til å forsvare sine borgere, men man mistenker jo at den tyske regjering ikke er særlig interessert i å beskytte tyskere. Som for Biden, og selvsagt Støre, er ukrainere mye mer betydningsfulle enn egne borgere.

Men selv ikke Ukraina får den hjelpen de er lovet. Hvis ikke man mener at det hjelper krigen å nekte unger å spille fotball under Norway Cup, eller å inndra noen lystbåter som tilhører russere.

En rådgiver i Forsvarsdepartementet i Tyskland sier at det ikke handler om regler for anskaffelser, men om tysk kultur, og en manglende vilje til å ta ansvar.

– It’s a problem with German culture, because of course we always have to have the very highest level of legal certainty in every way, and no one actually wants to take responsibility.

Hans-Peter Bartels er styreleder for Gesellschaft für Sicherheitspolitik.  Han skriver under på vurderingen, og mener problemet er mer sosiologisk enn politisk eller juridisk. Og de tyske væpnede styrkene råtner på rot.

For da den kalde krigen ble vunnet, og Fukuyama erklærte The End of History, så var 500 000 tyske soldater plutselig et problem og en uønsket utgiftspost.

– All of a sudden there was too much of everything: too many soldiers, too much materiel. The thinking was it was only costing money and had to go.

Spikeren i kista sto selvsagt Angela Merkel for, da hun i 2011 avskaffet verneplikten og reduserte forsvarsbudsjettet til rundt 1 prosent av BNP, altså halvparten av løftet til NATO.

Militære enheter mistet tilgang på utstyr. Våpenleverandører fikk ansvaret for vedlikehold, ikke genialt, siden våpenleverandører helst vil selge nye våpen.

Så kom krigen i Ukraina, og den tyske regjeringen oppdaget at dette ikke kan løses på kort sikt ved å hive penger etter problemet.

Artikkelen i The Times er omfattende, og fortsetter i det samme sporet. Det blir for mye å referere alt. Men konklusjonen er uansett:

Vi ledes av folk som tenker på neste valg, og som ikke har noen forståelse for geopolitikk. Forsvar er kjekt å ha, men det oppdages alt for sent, siden man vil vinne velgere ved å sponse alle som ikke jobber, innvandring, bistand og andre velferdsgoder som i sum gjør nasjonene svakere.

Og når katastrofen oppstår, så er det de foraktede som må betale prisen.

Vi burde skape en egen hær av fritenkere og kampvillige mennesker, som er villige til å stå opp for friheten, og hjelpe hverandre når noen rammes av uhell.

Men Lambrecht bruker militære helikoptre til en slags limousin-service for sin sønn, for at han skal få en verdig feiring av sin fødselsdag. Hun gidder nesten ikke å møte opp på kontoret. Hun er Tysklands svar på Kamala Harris.

Nok et eksempel på klimagalskapen som skal beskytte oss. En militær analytiker forteller om en opplevelse fra Afghanistan:

– An Austrian friend of mine was deployed to Afghanistan alongside the German contingent. He saw the German IFVs parked by the side of the road because they were non-operational. He was told that they had problems with their computer engine control and didn’t fulfill the German emissions standards.

– He was completely speechless. So we’ll see how that works out.

Politiske ledere spiller ikke på vårt lag, de spiller med oss «vanlige folk», de lurer oss og svikter oss.

Jeg har fått nok.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!