«Hat» er i vinden: Rekordsøkning til hatkrimstudium ved Politihøgskolen

Studenter ved Politihøyskolen i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det har aldri vært flere søkere til Politihøgskolens hatkrimstudium, der man lærer om straffbare ytringer. Samtidig opplever publikum at «vanlig» hverdagskriminalitet nedprioriteres og henlegges.

Det er Politihøgskolen som forteller om utviklingen av dette studiet, og ifølge førsteamanuensis David Hansen ved Politihøgskolen har såkalt hatkriminalitet ofte gått under politiets radar.

Men nå er altså trenden i ferd med å snu: Hatkrim er blitt et stort og viktig interessefelt for myndighetene, og rekordmange har søkt høgskolens hatkrimstudium i år.

Formålet med Politihøgskolens utdanningstilbud er å bidra til å heve kompetansen, både for ansatte i politi- og lensmannsetaten og for ansatte i samarbeidende etater og organisasjoner, opplyses det.

Studentene får blant annet kunnskap om hva som er straffbare hatefulle ytringer og handlinger og om hvordan hatkriminalitet kan forebygges og etterforskes.

Hatkriminalitet defineres som straffbare handlinger som er motivert av hat, fordommer eller negative holdninger mot mennesker på grunn av etnisitet, religion/livssyn, nedsatt funksjonsevne eller homofil orientering.

– Kan være vanskelig.

Ifølge David Hansen og Katrine Holter, begge førsteamanuensiser ved Politihøgskolen, kan det være vanskelig å vite om en sak er hatkriminalitet eller ikke.

Hansen mener at det over tid har vært manglende oppmerksomhet om hatkriminalitet fra politiets side.

Resultatet har blitt en underrapportering av hatkriminalitet. Derfor har Riksadvokaten ved flere anledninger, blant annet i et skriv fra 2021, kunngjort at feltet skal prioriteres.

David Hansen mener at økningen i antallet slike saker i senere tid henger sammen med at temaet er mer fremme i mediene enn før, og spesielt Oslo politidistrikt har nå mye kompetanse på feltet.

Nå er det med andre ord fokus på hat, selv om dette nødvendigvis må gå på bekostning av andre oppgaver, gitt de ressurser politiet til enhver tid har.

Document har omtalt hvordan politiet stadig oftere henlegger såkalt hverdagskriminalitet, fordi man ikke lenger har kapasitet til den slags. Saker som omhandler hatefulle ytringer er derimot prioritert.

– Terskelen er høy.

Ifølge førsteamanuensis Katrine Holter er det imidlertid en høy terskel for å bli straffet for offentlige uttalelser etter paragrafen om hatefulle ytringer.

– Det skal ifølge Høyesterett være en relativt rommelig margin for smakløse ytringer, forklarer hun, blant annet.

Kvinne ble frikjent.

Det nevnes et eksempel på en ytring som endte i retten, men som førte til frifinnelse av den siktede:

«Lekeberg, er byen i Sverige. En liten kommune. Dem har en video som viser hvordan det blir når det blir importert morderzombier, seksualpredatorer, tilbakestående kultur. Kultur fra Midtøsten. Folk blir steina ned når de er på sykkeltur, dem skiter ned balkongene og hagene demmes, dem banker på dørene og krever servering. Det er blitt et shithole. Shithole! Da trenger det ikke være så jævlig dyktig i pluss og minus før vi skjønner på sikt hvor vi er på vei (…)»

Borgarting lagmannsrett måtte da ta stilling til om uttalelsene samlet sett skulle forstås som en form for lovlig religionskritikk, eller om uttalelsene måtte regnes som en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd.

Domstolen landet på det første.

Retten mente dessuten at uttalelsene ikke var ensidig fordømmende. Kvinnen hevdet ikke at alle muslimer var «seksualpredatorer» og «morderzombier», men hun etterlyste – senere i innlegget – de frihetselskende muslimene.

– Det hadde nok også stor betydning at det ikke ble brukt uttalelser som for eksempel sammenligner menneskegrupper med skadedyr. Slike uttalelser er fort straffbare, forklarer Holter.

Hun refererer her til saken om Sumaya Jirde Ali, der en person ble domfelt for ha brukt nettopp slike nedsettende ord og uttrykk om Ali. Les mer om dette: