22-åringen er dømt for seksuelle overgrep mot 13 barn, hvorav flere voldtekter, men det ikke er fare for gjentakelse, mener Nord-Troms tingrett, og dømmer ham derfor ikke til forvaring.

En av jentene mannen er dømt for å ha voldtatt var 12 år da det første overgrepet skjedde, to av dem var 13 år.

De rettspsykiatrisk sakkyndige mener det er «middels til høy risiko» for fremtidige seksuelle overgrep, og peker på at 22-åringen ikke tar ansvar for hva han har gjort, men tvertimot legger ansvaret over på barna han har voldtatt og misbrukt.

22-åringen er «uenig» i at den seksuelle lavalder er 16 år, og dette er «svært uheldig i forhold til fremtidig risikovurdering», ifølge de sakkyndige.

Nord-Troms og Senja tingrett avgjorde skyldspørsmålet i en egen kjennelse 31. mai. Onsdag kom dom og straffeutmåling: 22-åringen er dømt til åtte og et halvt års fengsel for voldtekter og seksuelle overgrep mot 13 barn.

Overgrep mot ukrainsk flyktning

Det vakte stor oppmerksomhet da en mann i april ble siktet for voldtekt mot en 17-årig ukrainsk flyktning i Tromsø. Den moralske indignasjonen var stor over at ei jente som hadde flyktet fra krig ble utsatt for overgrep i landet hvor hun hadde søkt tilflukt. (22-åringen ble tiltalt og dømt for seksuell utnyttelse, ikke voldtekt, av ukraineren.)

Den offentlige foragelsen ble ikke mindre da det ble kjent at den mistenkte for ugjerningen allerede var siktet for voldtekter og overgrep mot elleve mindreårige jenter.

Likevel var han på frifot.

22-åringen ble pågrepet og varetektsfengslet allerede i august 2020. Han satt fengslet i noen uker, og ble løslatt i oktober. Begrunnelsen for fengslingen var bevisforspillelse, ikke gjentagelsesfare.

Politiet gjorde ingen forsøk på å få forlenget fengslingen.

Politiet ber ikke om varetekt – og angrer

I fjor sommer blir mannen på ny siktet i en sak om seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, men Troms politidistrikt ber ikke om varetektsfengsling, til tross for at han altså nå er siktet for overgrep mot tolv barn.

Igjen mener politiet at det ikke er noen gjentagelsesfare å snakke om.

31. mars skjer overgrepet mot den ukrainske jenta. Fire dager senere angrer politiet:

– Vilkårene for varetektsfengsling er strenge, og sommeren 2021 ble det vurdert at gjentakelsesfaren ikke var sterk nok for varetektsfengsling. Sett i ettertid så skulle vi ønsket at vi hadde gjort en annen vurdering, sa politiadvokat Lisa-Mari Ellingsen i Troms politidistrikt.

Fem voldtekter

Dommen er omfattende:

Tiltalte dømmes for fem tilfeller av voldtekt av barn under 14 år hvorav tre tilfeller for voldtekt til samleie av barn under 14 år. Videre domfelles han for syv tilfeller av seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, seksuell handling med barn under 16 år, skaffet seg seksuell omgang ved på utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon, og oppbevaring av bilder og filmer som viser mindreårige jenter i seksualiserte situasjoner. I tillegg er han funnet skyldig for å overlate bruk av motorvogn til mindreårige.

Sakene strekker seg over en periode på fem og et halvt år, fra oktober 2016 til 31. mars 2022. Men til tross for den lange listen av overgrep mot 13 barn, hvorav flere er utsatt for gjentatte overgrep, mener Nord Troms og Senja tingrett at «vilkåret om gjentakelsesfare ikke er oppfylt».

22-åringen dømmes derfor ikke til forvaring.

Aktor: – Ikke behov for samfunnsvern

Heller ikke aktor, statsadvokat Trude Kvanli, ville at mannen skulle dømmes til forvaring.

Statsadvokat Kvanli utelukket forvaring før saken startet, men etter å ha hørt 22-åringens forklaring i retten, varslet hun en ny vurdering, meldte Nordlys 12. mai.

– Påtalemyndigheten mener det er grunnlag for å gjøre en nærmere vurdering av eventuell forvaring med bakgrunn i informasjon som har kommet underveis i saken, sa Kvanli.

Det ble ingen endring. Kvanli la ned påstand om tidsbegrenset straff: fengsel i ni år og seks måneder.

Den dagen 22-åringen slipper ut etter å ha sonet en lang straff, vil han ikke klare å oppnå kontakt med så unge jenter, sa Kvanli til NRK onsdag, etter at dommen hadde falt.

– En tidsbestemt straff er tilstrekkelig og vil gi den nødvendige korreksjon av tiltalte. Her har man vurdert at behovet for samfunnsvernet ikke er til stede, sa hun da saken gikk for retten.

Kvanli var «fornøyd med dommen», sa hun til statskanalen.

Ikke født i Norge

Den dømte er født i et land i Øst-Europa (ikke Ukraina) og adoptert til Norge som treåring. Han har ikke fullført videregående utdanning, og bor hjemme hos sine adoptivforeldre.

22-åringen er ikke tidligere domfelt, men er ilagt forelegg i 2018 for overtredelse av straffeloven § 311 – for fremstilling av seksuelle overgrep mot barn. I 2021 for overtredelse av straffeloven § 168 – brudd på kontaktforbud, samt et forelegg i 2017 for overtredelse av straffeloven § 266 (hensynsløs adferd).

Retten synes det har vært vanskelig å finne frem til riktig straff:

Det er vanskelig å finne tilsvarende eksempler fra rettspraksis på hva en samlet straff bør ta utgangspunkt i. Både sakens grovhet og antallet fornærmede vil være styrende.

På den formildende siden noterer retten at tiltalte har erkjent «en del av forholdene», samt at 22-åringen er lettere psykisk utviklingshemmet, ifølge de sakkyndige. Retten fastslår likevel at han ikke hadde «betydelig svekket virkelighetsforståelse» på gjerningstidspunktene.

Fortsatte med overgrep etter pågripelse

I skjerpende retning legger retten vekt på «at handlingene har skjedd over flere år, og at hans aktivitet har vært målrettet mot sårbare jenter i ung alder for å  tilfredsstille egne seksuelle behov. Det legges videre vekt på at [22-åringen] til tross for pågripelse i august 2020 også senere har gjennomført straffbare seksuelle handlinger».

I utgangspunktet mente retten at elleve år og seks måneders fengsel var riktig straffenivå. Fradraget i straffen på grunn av psykisk utviklingshemming ble skjønnsmessig satt til 15 prosent, og retten endte på fengsel i åtte år og seks måneder.

Ut fra bevisførselen mente tingretten imidlertid at det ikke kan utelukkes at tiltalte har redusert virkelighetsforståelse, og at dette har hatt betydning for hans evne til å vurdere hvilke konsekvenser handlingene hans ville få for de fornærmede.

Tiltalte har i det hele ikke utvist noen forståelse for hvilke konsekvenser hans handlinger har hatt for de fornærmede. Han har sågar fremført standpunkter om at det er til dels jentenes skyld at handlingene fant sted.

– Nærliggende fare for gjentagelse

Om gjentagelsesfare sier retten er det er «en rekke momenter som tilsier at det foreligger en slik nærliggende fare i denne saken.»

Voldtektene skjedde gjentatte ganger og ble gjennomført over en lengre periode. Det betydelige antall seksuallovbrudd overfor flere fornærmede viser at tiltalte har både vilje og evne til å gjennomføre overgrep mot mindreårige

22-åringen «har i liten grad sperrer og grenser for å oppfylle sine seksuelle behov», fastslår retten, og konstaterer  at tiltalte «har redusert evne til empati med ofrene». I den grad han er opptatt av konsekvensene av egne handlinger, dreier det seg om konsekvensene for ham selv, ikke for ofrene:

Han har i svært liten grad uttrykt anger når det kommer til hans offer. Konsekvenser av hans handlinger har han knyttet til at disse får konsekvenser for han selv i form av straff.

Sakkyndige: – Svært uheldig i forhold til fremtidig risikovurdering

De psykiatrisk sakkyndige konkluderte med at det er middels til høy risiko for fremtidig seksuelle overgrep utenfor lukket institusjon.

I en tilleggserklæring skriver de sakkyndige at 22-åringen legger skylden for overgrepene på jentene:

Observanden har beskrevet flere forhold med seksuelle handlinger med jenter under 16 år. Han tar ikke noe ansvar for dette, og mener jentene til dels har lurt han, og at de er like skyldig som han selv. Han forstår lovverket, at den seksuelle lavalder er 16 år, men han er uenig i dette, noe som er svært uheldig i forhold til fremtidig risikovurdering.

En ytterligere risikofaktor for observanden hva angår risiko for ytterligere seksuelle overgrep, spesielt mot mindreårige, er hans relativt svake kognitive
funksjonsnivå/evnenivå.

Slik de sakkyndige vurderer det vil det derfor være en moderat til høy risiko for gjentagelse av de handlinger han har beskrevet/tilstått, seksuell omgang med jenter under 16 år, så lenge det ikke foretas en type intervensjon/kontrolltiltak.

– Ikke fare for gjentagelse

Retten konkluderer med at «det foreligger en reell og kvalifisert fare for tilbakefall. Retten har likevel – under tvil – kommet til at vilkåret om gjentakelsesfare ikke er oppfylt.»

Den viktigste grunnen er at 22-åringen ikke har tidligere dommer for alvorlige seksuallovbrudd, heter det i dommen.

Retten kan ikke se bort fra at en ordinær fengselsstraff vil kunne ha en tilfredsstillende korrigerende effekt. Han har gitt uttrykk for at tiden i varetekt har vært en stor belastning og retten finner at en fengselsstraff kan medføre at han avstår fra nye overgrep i fremtiden. Retten viser også til hans familie og det at han er rusfri, som positive faktorer etter soning.

Retten har også «sett hen til tiltaltes unge alder hvor det er rom for modning».

Ved utholdt fengselsstraff vil [22-åringen] være mye eldre den dagen han er ferdig sonet. Retten vurderer at han vil da ikke være i posisjon til å etablere fysisk kontakt med yngre jenter som han i dag gjør. Risiko for relasjoner og kontakt på internett vil imidlertid fortsatt foreligge.

Åtte år og seks måneder er en langvarig fengselsstraff, fastslår retten videre i sin drøfting av fengsel versus forvaring.

For at forvaring skal kunne idømmes, må også grunnvilkåret i § 40 første ledd om samfunnsvern være oppfylt. I relasjon til dette vilkåret kreves det ikke at faren for nye alvorlige lovbrudd etter endt soning skal være «nærliggende», men det må vurderes om domfelte vil utgjøre en fare for liv, helse eller frihet ved endt soning, jf. HR-2020-976-A avsnitt 57. Med henvisning til de momenter retten har gjort rede for over, er retten også i tvil om dette vilkåret er oppfylt.

Ikke bare «i tvil»; retten slår fast at vilkåret ‘nærliggende fare’ for gjentakelse «ikke er oppfylt»:

Det samme gjelder med hensyn til kjernevilkåret om samfunnsvern. Det er da ikke grunnlag for dom på forvaring. Straffen settes etter dette til fengsel i åtte og et halvt år.

Ingen fare

Og slik kan dommen fra Nord-Troms og Senja tingrett oppsummeres: Det er ikke fare for gjentagelse. Til tross for fem voldtekter av barn, syv tilfeller av seksuell omgang med barn, seksuell handling med barn under 16 år, samt seksuell omgang ved å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon; den ukrainske flyktningen.

Det er ikke fare for gjentagelse, fordi 22-åringen ikke har tidligere dommer for seksuelle overgrep. At han begikk overgrep etter at han ble pågrepet og fengslet første gang – og etter at han ble siktet på nytt i fjor – har ingen betydning.

22-åringen «har i liten grad sperrer og grenser for å oppfylle sine seksuelle behov», og «redusert evne til empati med ofrene». Men det er ikke fare for gjentagelse.

Det er ikke fare for gjentagelse, til tross for at de rettspsykiatrisk sakkyndige mener det er «middels til høy risiko» for fremtidig seksuelle overgrep.

Det er ikke fare for gjentagelse, til tross for at 22-åringen ikke tar ansvar for hva han har gjort, men tvertimot legger skylden på barna han har voldtatt og misbrukt.

At 22-åringen er «uenig» i at den seksuelle lavalder er 16 år er «svært uheldig i forhold til fremtidig risikovurdering», ifølge de sakkyndige.

Men slapp av: det er ikke fare for gjentagelse.