Transpersoner er blitt det nye politisk hotte. Nå skal transpersoner «løftes frem» og få styrket oppfølging, til tross for at trens er opphøyet til en politisk syretest.

– Det er svært viktig at transpersoner blir tatt på alvor og blir møtt på en respektfull måte i helse- og omsorgstjenesten, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Hun slår fast at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens har vært mangelfullt over tid.

– Flere opplever at de ikke får dekket sitt behov for helsehjelp. Helseforetakene fikk i oppdrag for 2020 å etablere regionale behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens. Helseforetakene jobber med å etablere et tilbud, men arbeidet er forsinket, opplyser departementet. (NTB)

Det er spesielle grupper innen LHGBT som er pådrivere for at de skal ha oppmerksomhet som en undertrykt gruppe. Kjerkol snakker aktivistene etter munnen. Hun stiller ikke noen spørsmål ved «behandlingen» som hormonblokkering og å underkaste seg kniven. I USA er man blitt klar over alle som angrer ugjenkallelige inngrep. Problemet med kjønnsdysfori er sjelelig, ikke fysisk. At voksne politikere ikke tør erkjenne dette er å svikte de som sliter psykisk.

Kjerkol jatter med transbevegelsen uten å stille spørsmål.

– Å streve med egen kjønnsidentitet er tøft. Det er særlig krevende for unge, og mange opplever å stå alene om problemet. Jeg har stor forståelse for at mange er frustrerte over at tilbudet ennå ikke er ferdigstilt. Nå gir vi helseforetakene frist til 1. oktober med å avklare hva som skal være innholdet i det regionale behandlingstilbudet, sier Kjerkol. (NTB)

Foreløpig er det Helse sør-øst og Helse vest som er kommet lengst. Forsinkelsen skyldes blant annet utfordringer med å rekruttere fagfolk med riktig kompetanse, ifølge departementet.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!