Regjeringens beslutning om å arrangere folkeavstemninger i tidligere Søgne og Songdalen kommuner, har skapt politisk storm. I et vannglass, vil vi straks legge til.
De to kommunene ble for to og et halvt år siden fusjonert med Kristiansand. Det skjedde mot folkeviljen. Søgne kommunestyre sa nei til fusjonen. Det samme gjorde det store flertallet ved folkeavstemningen i Søgne. Men det brydde ikke Stortinget seg om. Løvebakken-miljøet har skaffet seg en velutviklet evne til å sette folkeviljen til side til fordel for egne hobbyer og trumfet fusjonen igjennom – om enn med knappest mulig flertall.
Ap/Sp-regjeringen bygger sin politikk på Hurdal-plattformen, som åpner for at tvangsfusjonerte kommuner kan oppløses hvis kommunestyret sender regjeringen en søknad om det. Kristiansand bystyre vedtok for noen måneder siden at man ikke skulle sende noen oppløsningssøknad. Dét var ikke så rart. Søgnesokningene og songdølene utgjør et lite mindretall i Kristiansand bystyre, og det forklarer alt. Om frigjøringen av Kenya, Tanzania og Uganda fra britisk herredømme var blitt forelagt innbyggerne på De britiske øyer til avgjørelse, ville koloniveldet heller ikke blitt oppløst i Øst-Afrika for snart 60 år siden.
Men regjeringen har etter inndelingsloven rett til å ta egne initiativ. Det gjorde den, og for tre uker siden bestemte den at det skal holdes folkeavstemninger i Songdalen og Søgne etter at statsforvalteren i Agder har utredet saken.
Dermed kom sinnene i kok – ikke bare i sørlandshovedstaden, men også blant tvangskamerater for øvrig. Ledelsen i Kommunenes Sentralforbund stilte seg bak sitt medlem Kristiansand kommune. Ap-sjefer i de største bykommunene gjorde det samme. Deres hovedargument er at regjeringen mangler respekt for lokaldemokratiet.
Slik kan saken settes helt på hodet. Demokratiet er basert på at et samfunns styresett og politikk skal avspeile folkeviljen. Hva er det demokratiske problemet med at det holdes folkeavstemninger for å klargjøre hva folket ønsker?
I et demokratiet kan det jo ikke være slik at politikere i Kristiansand skal bestemme hvilken kommune folk i Songdalen og Søgne skal tilhøre. Det er de som mener dette som viser velgerforakt, og ikke Ap/Sp-regjeringen. Stortinget overkjørte lokaldemokratiet ved å innlemme de to kommunene i Kristiansand. Nå vil regjeringen etterprøve tvangsvedtaket ved la folk i de to tidligere kommunene få si sin mening. Kristiansand bystyre har riktignok avslått å administrere en folkeavstemning bare for folk i Søgne og Songdalen, men det er en oppgave statsforvalteren evner å håndtere. Hvis folkeavstemningen holdes samme dag som kommunevalget neste høst, løses det praktiske problemet av seg selv.
Tvangskameratene har stelt i stand en «alle-mot-alle»-situasjon i Kristiansand. Ap lokalt står mot Ap sentralt. Partileder Jonas Gahr Støre gikk spissrotgang mellom sine egne da han besøkte Kristiansand mandag. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) møtte også bare frustrasjon i sine møter med kommuneledelsen samme dag. Hans grunnsyn er at folks mening må få komme til uttrykk. Dét er et budskap ikke alle liker å høre – særlig ikke Ap lokalt, som har konvertert til Høyres sentralistiske grunnsyn og lengsel etter store enheter.
Hurdal-plattformen slår fast at tiden for overkjøring av lokaldemokratiet er omme. Beslutningen om folkeavstemninger er helt i tråd med regjeringens verdigrunnlag og bør ikke være noen stor overraskelse for noen. Ap i Agder har imidlertid, godt hjulpet av sentraliseringsideologer og hysterikere i mediene, gjort saken større enn seg selv, slik at den blir en klamp om foten for partiets kommunevalgkamp neste høst.
Regjeringen gjør likevel rett i å stå på sitt. Der står den sterkt i sitt forsvar for folks rett til selvbestemmelse og forsvar mot at makthaverne stjeler kommunen fra folk.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
