This is about democracy now. Nothing else.

Forget the rights and wrongs of the Rwanda policy – we can discuss those another time. Forget the question of whether this policy will work, whether it will deter those reckless boat crossings in the English Channel – we can come back to that.

For now, only one issue matters: who governs this country? Is it me and you and the people we elect into power? Or is it judges in Strasbourg none of us can name, far less cast a ballot for?

Navnløse og uvalgte byråkrater i EMD, som ikke stiller noen krav til juridisk kompetanse, overstyrer nasjonal selvbestemmelsesrett. En utenlandsk domstol, som representerer en union britene faktisk har meldt seg ut av, blokkerer demokratiske vedtak som er gjort av en lovlig valgt britisk regjering.

14 millioner briter stemte på den sittende regjeringen. Deres stemme forkastes nå av en juridisk EU-mafia i Strasbourg.

Det er et utålelig angrep mot det britiske demokratiet, mener O’Neill. Regjeringen hadde tatt sin avgjørelse. Avgjørelsen var godkjent som lovlig av britisk høyesterett.

Men i aller siste minutt klarte aktivister å overbevise EMD om at én av de syv som skulle deporteres med det første flyet til Rwanda ikke kunne deporteres. Dermed ble hele flighten stanset.

Slik avvikles det britiske demokratiet fra dommere i et fremmed land. Det er viktig å minne leserne om at også norske myndigheter har underkastet vårt eget demokrati til fordel for denne Mikke Mus-domstolen.

Da er spørsmålet: Er det noe poeng i å engasjere seg i nasjonalt demokrati, når det nasjonale demokratiet er avskaffet? Hva med lokaldemokratiet? Hva skjedde med nærhetsprinsippet og personlig frihet? Hvordan kunne vi bli så sløve, og bare la ubrukelige byråkrater avskaffe alle former for demokrati mens vi sov på vakt?

Nå kommer det neste skrittet i raseringen av de vestlige samfunn. Gjennom en kombinasjon av ondskap, dumskap, grønt hysteri og forkvaklede idéer om multikultur og kjønnsideologi, så skal vi trykkes ned i gjørma. Det grønne skiftet, bistand og innvandring skal gjøre oss fattige og avhengige av Staten. Vårt mot skal utraderes gjennom et hat mot nasjonal kultur og en fornektelse av biologiske sannheter.

Vi lar det skje. Vi lar barna våre bli banket opp, voldtatt og trakassert, ydmyket og hjernevasket uten å løfte en finger. Vi lar politikere rasere barnas fremtid, uten å reagere.

Hvorfor er ikke gatene fulle av rasende foreldre med høygafler eller gule vester? Hvor er de liberale mediene?

This ruling is an insult to you, whether you agree or disagree with the Rwanda policy, because it confirms that there is a higher authority than the people’s judgement.

It demotes the demos; it makes a mockery of our democratic rights that our ancestors fought so hard to secure.

EMD og alle andre internasjonale institusjoner er en sterk trussel mot det lille som gjenstår av vårt demokrati. Den nye føydalismen skal gjennomføres, middelklassen skal knuses, både mentalt og økonomisk.

Den nye føydalismen: Eiendomsretten under angrep, friheten skal fjernes

The Great Reset føles på kroppen nå, og britiske arbeidere i full jobb vurderer selvmord, siden de ikke har råd til mat. En singel britisk kvinne forteller til Sky News:

– I don’t want to be here anymore. I’ve had enough of life, I can’t take the cost of living anymore. It’s just too expensive.

– I’ve thought about suicide quite a few times. That’s how bad it’s got.

Det er blitt så dyrt å leve at mennesker mister livsgnisten. Dette skjer i et av de rikeste landene i verden.

EMD og WEF og våre egne politiske ledere vet så inderlig vel at folket ikke ønsker denne utviklingen. Men de bryr seg rett og slett ikke. Folkets ønsker virker totalt uvesentlig for slike som Støre, Solberg og Vedum.

Politikere er likegyldige overfor folkets ønsker. Og da bør man minnes ordene til tidligere fredsprisvinner Elie Wiesel:

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.

Folkets ønsker avvises med et likegyldig skuldertrekk, mens prisene fortsetter å stige, og familier ruineres. For de vet at vi ikke har noen andre alternativer, siden alle politiske partier deler denne likegyldigheten. Det er ingen politikere med innflytelse, absolutt ingen, som bryr seg om oss eller våre barns fremtid.

It is an incredibly cynical and classist form of political activism. These elites have no idea how much anger their slippery efforts to stifle democracy are causing across the country.

Britenes mest venstreliberale avis klarer å beskrive aktivismen mot Rwanda-flyet som en ny, alternativ  opposisjon. Men hvem er det som utgjør denne såkalte opposisjonen?

«Monarchy, celebrity and clergy», skriver The Guardian.

Adel, kjendis og presteskapet, altså. Disse kreftene utgjør ikke en opposisjon, men en kvalmende, selvdiggende elite. Trenger vi muligens en Robespierre, eller en Napoleon, for å jekke ned disse uspiselige bien pensants?

That sections of the left are aligning with these archaic, princely plots against the elected government is shameful. They are sacrificing democracy at the altar of their anti-Tory hysteria.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!