Statens vegvesen skulle steinlegge en gate i Sogndal. I anbudsgrunnlaget var det uttrykt et spesifikt ønske om bruk av norsk stein. Men mangel på arbeidskraft førte til at Vegvesenet måtte bruke stein importert fra Kina, skriver NRK.

– Det er bare å se seg rundt, du skulle jo tru vi hadde nok av stein selv, sier Jørn Kristian Engebø, byggeleder i Statens vegvesen.

– Vi fikk klar beskjed om at slik stein ikke var å oppdrive.

Dermed måtte man ta i bruk granitt og flere kilometer med kantstein fra Kina. Ifølge Future Built er CO2-avtrykket til kinesisk stein ni ganger så høyt som for norsk stein.

Ekstra spesielt er det at indre Sogn er kjent for sin lyse granitt, som for over hundre år siden ble omtalt som «eit fortræffelig og særs vakkert byggjemateriale» (John Oxaal, 1916). Selveste Grand Hotel i Oslo er bygd med hvit granitt fra Årdal, skriver Sogn Avis.

Den kinesiske steinen er levert fra Fredrikstad av Beer Sten. Daglig leder for Beer Sten, Monica Sander, forstår at folk reagerer, siden Norge åpenbart har nok stein selv.

– Råvarene er der, men du kan ikke putte råvarene i Gravensteinsgata. Du er avhengig av å kunne produsere og levere store mengder på kort tid, forklarer Monica Sander.

Beer Sten ble stiftet i 1879 og hadde på det meste to tusen ansatte, den gangen Norge fortsatt var en industrinasjon.

– Norge var det Kina er i dag. Vi var konkurransedyktige på pris og leverte til verdensmarkedet, sier Sander, som er tippoldebarnet til grunnleggeren av selskapet.

Hovedproblemet er mangelen på arbeidskraft. Folk slutta rett og slett å utdanne seg til steinhoggere, og dermed døde yrket sakte men sikkert ut.

– Den gjengen der, den får vi ikke tak i dag. Det er utrulig synd, for der er det samlet masse fantastisk kompetanse, sier Sander.

Dette er en utvikling som gjenspeiler seg innen flere bransjer som krever fysisk arbeid. Dermed blir Norge mer avhengig av å importere arbeidskraft fra utlandet. Beer Sten har forsøkt å hente arbeidskraft fra Portugal, men det fungerte ikke, sier Sander.

Norge har også andre steinressurser, som rosa gneis fra Balestrand og rosa-grønn granitt fra Hafslo. Men utsiktene for å utvinne disse ressursene industrielt er ikke vurdert som gunstige.

Beer Sten har fortsatt produksjon i Larvik og utenfor Bodø.

Så sent som i fjor vakte det oppsikt da Porsgrunn hentet stein fra India til et miljøprosjekt. Det var heller ikke første gangen.

Dette er miljøprosjekt nummer tre i Porsgrunn der steinen har blitt frakta over store avstander.

Ifølge Christian Steel fra miljøorganisasjonen Sabima er hovedproblemet dårlig planlegging og feil prising.

– At det blir billigere å hente stein i Kina, kommer av at miljøbelastninga med å frakte stein rundt halve kloden ikke er riktig priset.

Men samtidig har planer om utvinning av stein ved flere anledninger blitt stanset nettopp av hensyn til naturen. Det er med andre ord en konlikt mellom naturvern og klimapolitikk. Torgeir Lingelem er daglig leder i steinbedriften Rocks of Norway, og mener Norge må utnytte sine egne ressurser.

– Jeg er for et fornuftig vern av områder, men ressurser må utvinnes der de finnes.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!