Aldersgrensen for pensjon bør oppheves og erstattes med et system der grensen heves i takt med økt levealder, mener Pensjonsutvalget.
Unge som er født på 90-tallet må regne med å jobbe til de er 70 og et halvt år, sier utvalgsleder og Schibsted-konsernsjef Kristin Skogen Lund til NRK.
Dagens faste aldersgrenser er uheldige fordi de sender et signal til de yrkesaktive om når det er naturlig å vurdere å avslutte yrkeskarrieren, heter det i rapporten «Et forbedret pensjonssystem».
Pensjonsutvalget, som har vært ledet av konsernsjef i Schibsted Kristin Skogen Lund, ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020 for å gå pensjonsreformen fra 2011 etter i sømmene.
Rapporten, som mange har ventet på, blir overlevert til arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (Ap) torsdag klokka ti.
Pensjonsutvalget fikk i oppgave å vurdere om det var behov for reformen, om den ser ut til å virke etter hensikten og om det er behov for justeringer.
På alle tre spørsmålene svarer utvalget et klart ja.
En hovedkonklusjon er at pensjonsreformen var nødvendig for å begrense veksten i pensjonsutgiftene.
– Det er likevel klart at utgiftene til pensjon vil øke betydelig de nærmeste tiårene, slår utvalget fast.
Å få folk til å stå lenger i jobb er derfor viktig for å sikre den økonomiske bærekraften i systemet. Det vil bidra til både økt verdiskaping og høyere skatteinntekter.
– Et sentralt formål med å øke aldersgrensene er derfor å påvirke den generelle oppfatningen i befolkningen av når en bør planlegge å ta ut alderspensjon. Lengre yrkeskarrierer betyr også høyere pensjoner, heter det videre i rapporten.
Samtidig bør grensene for øvrige inntektssikringsordninger i folketrygden, som dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger økes i takt med aldersgrensene i pensjonssystemet, påpeker utvalget.
Samtidig konkluderer de med at det er flere forhold ved dagens regelverk som ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre den sosiale bærekraften i pensjonssystemet.
Utvalget peker særlig på at uføre ikke blir skjermet for såkalt levealdersjustering, som innebærer at opptjent pensjon fordeles på det antall år et årskull forventes å leve. Jo lengre levealder, jo mindre blir årlig utbetalt i pensjon.
Utvalget foreslår dermed mellom 1/2 og 2/3 skjerming for uføre.
Utvalget tar også til orde for et nytt bredt pensjonsforlik.
– Det er viktig at pensjonssystemet har bred politisk oppslutning over tid. Det gir stabilitet og forutsigbarhet på tvers av politiske skifter og er viktig for tilliten til systemet, heter det i rapporten.
* Dagens aldersgrense er 67 år, men man kan velge å ta ut pensjon fra 62 år.
* De som er født på 1990-tallet, kan dermed gå av med pensjon når de er rundt 70 år, mens de som blir født i dag, kan måtte stå i jobb til de er 72.
* Det nye systemet bør gjelde fra 1963-kullet og fremover.
* Utvalget foreslår også en bedre regulering av pensjonen for minstepensjonistene, samt å delvis skjerme uføre fra levealdersjusteringen av alderspensjonen.
* Utvalgets forslag vil føre til at utgiftene til pensjon øker. I 2060 vil utgiftene bli om lag 20 milliarder kroner enn i dagens system.
* Samtidig vil staten få større inntekter ved at flere står lenger i jobb.
* Utvalgets forslag blir nå sendt på høring og skal deretter behandles av regjeringen og Stortinget.
Les også:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.
