Finland og Sverige får Stortingets velsignelse til medlemskap i Nato. Men Tyrkias motstand er i ferd med å få framdriftsplanen til å rakne.
– Det er symboltungt, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til NTB.
Han kaller det historisk når Stortinget torsdag gir forhåndssamtykke til medlemskap i Nato for nabolandene Sverige og Finland.
Saken ble fremmet av regjeringen i slutten av mai, flere uker etter det som normalt er fristen for å få saker behandlet i Stortinget før sommerferien. De parlamentariske lederne ble derfor enige om å behandle saken i ekspressfart.
– Det er blitt behandlet på veldig kort tid, konstaterer Gharahkhani.
– Det er fordi det er viktig å få gitt dette forhåndssamtykket før Stortinget har sin site møtedag før sommerferien på fredag.
I komitébehandlingen var det kun Rødt som sa nei – til og med SV vil stemme for, selv om partiet er mot norsk Nato-medlemskap. Dermed er flertallet sikret når saken kommer opp i plenum.
Voteringen er planlagt klokka 15 torsdag ettermiddag.
For Norge har det også vært et sentralt poeng å være tidlig ute – selv om Stortinget må se seg slått av Folketinget i Danmark.
– Det er viktig å få dette gjort, slik at regjeringen kan ha forhåndssamtykket med seg inn i samtalene med Finland og Sverige på Natos toppmøte i Madrid i slutten av juni, påpeker Gharahkhani.
Det er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) som leder den norske delegasjonen til Nato-toppmøtet, som går av stabelen fra 28. til 30. juni. Statsministeren vil personlig være til stede i Stortinget når forhåndssamtykket gis.
Men de siste signalene fra Brussel tyder på at toppmøtet kanskje ikke blir den velkomsten Finland og Sverige hadde håpt på.
Finlands forsvarsminister Antti Kaikkonen sa onsdag at det nok er lurt å være «mentalt forberedt» på at saken ikke blir løst der.
Det samme var budskapet fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.
– Det er for tidlig å si hvor langt vi kommer til toppmøtet. Toppmøtet har aldri vært noen frist, sa han på en pressekonferanse onsdag formiddag.
Stoltenberg ble så konfrontert med at han for få uker sa at han trodde opptaksprosessen for Finland og Sverige ville bli satt i gang før toppmøtet. Men det var før Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ga sine motforestillinger til kjenne, påpekte Nato-sjefen.
– Jeg var mer optimistisk den gang, det er korrekt – fordi på det stadiet hadde vi ingen informasjon som indikerte at dette ville være noe problem, sa han.
– I ettertid har vi sett de bekymringene som har vært uttrykt av Tyrkia, og derfor vil dette ta noe mer tid enn vi trodde.
Finland og Sverige leverte sine søknader 18. mai. Før de kan bli medlem, må alle de 30 eksisterende Nato-landene ratifisere søknadene. Det er en prosess som normalt tar et års tid.
Men før denne prosessen i det hele tatt kan starte, må de 30 ambassadørene i Natos råd signere en såkalt tiltredelsesprotokoll, en invitasjon til alliansen. Det vil ikke Tyrkia gjøre, og dermed står søknadsprosessen for Finland og Sverige «fast» her.
Tyrkias hovedanklage har vært at Finland og Sverige – og da spesielt Sverige – støtter kurdiske grupper som Tyrkia ser på som terrororganisasjoner. I tillegg har tyrkerne krevd en slutt på Sveriges begrensninger på våpeneksport til Tyrkia.
Den britiske avisa The Guardian skrev tirsdag at Tyrkia truer med å forsinke finsk og svensk Nato-medlemskap i mer enn et år hvis de to landene ikke svarer tilfredsstillende på Tyrkias krav.
Stoltenberg er for sin del forsiktig med å spå.
– Forhåpentligvis kan vi gjøre noen framskritt innen toppmøtet, men det er for tidlig å si, sa han på pressekonferansen onsdag.
Les også:
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
