EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen taler i Strasbourg den 8. juni 2022. Jean-Francois Badias / AP / NTB.

Et av virkemidlene EU-kommisjonen ønsker å benytte seg av i et uunngåelig forgjeves forsøk på det umulige oppgaven det er å redusere unionens utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030, er innføringen av et klassifikasjonssystem for «bærekraftige» energikilder.

Ved å innføre en såkalt taksonomi for bærekraftig energi, ønsker EU-kommisjonen å styre investeringene i energibransjen i retning av de energikildene som får lov til å smykke seg med b-ordet.

Disse planene har helt siden starten vært omfattet av dragkamper mellom EUs medlemsland, som forutsigbart nok prøver å ivareta sine egne interesser, om nødvendig på andres bekostning. En gruppe EU-land med Frankrike i spissen har insistert på at kjernekraft skal regnes som bærekraftig, mens Tyskland og andre ønsker det samme for gass.

Etter mye frem og tilbake landet kommisjonen til slutt på å inkludere både gass- og kjernekraft i den «grønne taksonomien». Men tirsdag skjedde det et tilbakeslag for Ursula von der Leyens mannskap (kan man fortsatt si dét?) i EU-parlamentet.

I en avstemning i EU-parlamentets klima- og økonomikomiteer gikk nemlig et flertall på 76 mot 62 representanter inn for å underkjenne EU-kommisjonens forslag til taksonomi. Representantene som er bitt av den grønne basillen, er henrykt. Gasskraft slipper jo ut CO₂.

Men det er EU-parlamentet i plenum som har siste ord, og dermed er det et åpent spørsmål hva som blir enden på visa. Politiske observatører er usikre på utfallet, men innen 7. juli får vi sannsynligvis svaret.

Uansett kan altså parlamentet legge kommisjonens klima- og energipolitikk fullstendig i grus.

For hva skal kommisjonen gjøre hvis EU ikke kan regne hverken gass- eller kjernekraft som bærekraftig nok? Resultatet av noe slikt kan fort bli at medlemslandene om nødvendig ignorerer EU-reglene for å sikre seg nok energi.

Det mest slående med hele dette absurde teatret er likevel hvor virkelighetsfjernt flertallet i de to parlamentskomiteene er. Kommisjonen begrunner nemlig inkluderingen av gass- og kjernekraft med at disse kan «garantere en stabil energiforsyning under skiftet i retning av en bærekraftig økonomi».

Hva er det egentlig flertallet tenker? Tror de ikke at premisset er riktig, altså at en stabil energiforsyning kan sikres uten gass- og kjernekraft? Eller synes de ikke at hensynet til en stabil energiforsyning er viktig nok?

Kommisjonen lever også på en annen planet, all den tid den tror at det er mulig å «avkarbonisere» økonomien raskt. Den ene virkelighets­fjernheten slår den andre i hjel. EUs klima- og energi­politikk er med andre ord endt opp som en knallhard konkurranse i virkelighets­fjernhet.

Og dette er systemet våre egne ledere i strid med folkeviljen har bundet oss til.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!