Velgerne gir blaffen: Det går mot lav deltakelse i det franske valget

Kan gå på en smell: Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: AP Photo/Michel Euler, File

Knapt 40 prosent av velgerne hadde søndag ettermiddag avlagt stemme i valget av ny nasjonalforsamling i Frankrike. Det tyder på en generell politisk likegladhet i befolkningen.

NTB-AFP-DPA skriver at valgdeltakelsen ser ut til å bli enda lavere enn den var ved valget i 2017. Tre timer før valglokalene stengte, hadde kun 39,4 prosent av velgerne avgitt stemme, rapporter franske medier, ifølge TT.

Valglokalene stenger klokken 20, så tallet vil stige. Men det ser ut til å bli særdeles liten oppslutning.

Denne gangen stemmer ikke velgerne på presidenten. Nå velges representanter til de 577 setene i underhuset, og der står president Emmanuel Macrons flertall nå i fare for å ryke.

Valget er en prosess i to runder. Etter andre runde 19. juni blir det klart hvem som skal inneha setene til den nye nasjonalforsamlingen.

Kan bli en bitter nedtur for Macron

Macron ble gjenvalgt til fem nye år i presidentvalget i april. Han er den første presidenten på 20 år som har lyktes med å bli gjenvalgt. I seierstalen la han ikke skjul på at han tror de neste årene kan bli krevende.

Første manifestasjon av det, kan komme ved dette valget.

Meningsmålinger har antydet at Macrons allianse forventes å vinne det største antallet seter i nasjonalforsamlingen. Men alliansen er på ingen måte sikret å komme over grensen på 289 for rent flertall.

Den største trusselen for Macron i første runde av valget kommer ikke fra høyresiden. Det på tross av at det var Marine Le Pen fra det ytterliggående høyrepartiet Nasjonal samling som var hans største utfordrer i presidentvalget.

Den største utfordringen kommer denne gangen fra venstreveteranen Jean-Luc Mélenchon, som har lyktes i å forene venstreleiren bak seg, i et oppgjør mot nettopp Macron.

Mélenchon havnet bak Macron og Le Pen på en tredjeplass i presidentvalget. Han har siden brukt tiden på å drive kampanjer blant annet mot Macrons reformpolitikk.

Statsminister fra motsatt leir

Presidentvalgets «taper», Mélenchon og hans allierte i venstreleiren, har oppnådd stor oppslutning i det franske folk den siste tiden, viser meningsmålinger. Hvis de får flertall i nasjonalforsamlingen, kan Macron bli tvunget til å utnevne en statsminister og regjering fra venstreleiren.

I Frankrike har både presidenten og statsministeren betydelig utøvende makt. I utgangspunktet er det presidenten som velger statsministeren og godkjenner valg av ministre.

Macrons parti og hans allierte har for tiden et rent flertall på 345 seter. De må vinne minst 289 seter for å få rent flertall i den nye nasjonalforsamlingen.

Skandalestart for Macron

Macron fikk en tøff start på sin andre presidentperiode. I løpet av de sju ukene siden presidentvalget har Macron måttet håndtere en minister som er anklaget for voldtekt. I tillegg ble det mye styr rundt Champions League-finalen, og fransk politi ble kritisert for bruken av tåregass.

Når det gjelder å ivareta velgernes kjøpekraft i en tid med økte priser, handler regjeringen for sent, sa direktør Brice Teinturier for meningsmålingsinstituttet Ipsos til avisen Le Parisien. Men legger til:

– For franskmennene er presidentvalget den avgjørende avstemningen. De ville neppe se noen fordel i å stokke om kortene i valget av ny nasjonalforsamling.

I Europa kan man imidlertid regne med Frankrike som en pålitelig alliert. Macron har etter alt å dømme ingen planer om å tillate kompromisser om samarbeidet med EU og særlig Tyskland, uansett hvem han må ha med seg i regjering.

Presidenten har også spilt en aktiv rolle i Vestens samlede front mot Russland i Ukraina-krigen, men han er blitt møtt med kritikk for sine mange samtaler med Russlands leder Vladimir Putin.

Endelig! Nå er den her, bestill i dag:

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!